LES OGSÅ: - Jeg ble tilbudt penger,reiser og utdanning for mine barn

Heiberg sitter i Den internasjonale olympiske komités styre, og leder organisasjonens markedskommisjon. Han har mer makt og innflytelse enn noen annen norsk idrettsleder. Men da han spurte Hans Majestet kong Harald om han trodde kronprins Haakon eller prinsesse Märtha Louise kunne bli IOC-medlemmer, i likhet med 13 andre kongelige i IOC, fikk han negativt svar.

–Vi har snakket om det, men vi har funnet ut at det ikke passer for våre kongelige å gå inn, sier 70-åringen til Aftenposten.

–Det ble feil?

–Ja, det ble feil.

–«Vi» har snakket? Hvem er «vi»? IOC?

–Ikke IOC, men jeg har snakket med slottet da, for å si det sånn.

–For lenge siden?

–Det er noen år siden.

–Tenkte du først og fremst på kronprins Haakon da?

–Ja, eller prinsesse Märtha Louise, som også er meget idrettsinteressert. Hun har bakgrunn i dette, og har stilt opp i olympiske leker og ikke minst Paralympics. Men da var vi enige om at det ikke passet så godt i Norge. Det har jo vært kontroversielt i Danmark, med kronprins Fredriks medlemskap.

–Det ville det helt sikkert ha blitt i Norge også?

–Ja, enda mer. Det ville Hans Majestet helst unngå. Det skjønner jeg. Det er ikke noe mer å snakke om.

–Hvorfor er det så viktig for dere å ha de kongelige med?

–Det er ikke viktig sett med mine øyne. Jeg tror det henger igjen fra tiden med Juan Antonio Samaranch som IOC-leder. Han var nok mer opptatt av det enn Jacques Rogge. Men det har vist seg at det er mange kongelige som gjerne vil være med, og som representerer idretten i sine land. Ta den siste nå med kronprins Frederik av Danmark. Det var den danske olympiske komité som foreslo ham, ikke vi. Før var det Samaranch som utpekte medlemmer, han pekte ut meg også, men nå har vi en egen kommisjon som legger frem forslag på potensielle nye medlemmer for styret, sier Heiberg.

(Siden Rogge tok over i 2001, har han sluppet fem kongelige inn som IOC-medlemmer).

«You are a good guy»

Vancouver 2010 blir de 12. lekene Heiberg ser på nært hold. Første gang var i Oslo i 1952, sammen med faren. I 1992 var han i Barcelona og Albertville for å lære. Etter Lillehammer, som han ledet selv, ble han tatt inn i IOC-varmen. På en svært uformell måte.

–Du husker sikkert at det var spetakkel før OL på Lillehammer (Vegard Ulvangs kritikk av IOC). Men det ble jo til slutt veldig bra. Etter avslutningsseremonien kom Samaranch til meg og sa «You are a good guy. I want you to become a member of the IOC». Jeg svarte ja takk, om det var mulig. Dette var i februar. I september, da vi fra Lillehammer skulle på olympisk kongress og sesjon i Paris for å avslutte vårt kapittel, hadde jeg ikke hørt noe mer. Da kom Samaranch og spurte om jeg hadde glemt løftet hans. Jeg sa nei. Han foreslo meg for sesjonen. Så var det stormende applaus, og slik ble jeg valgt inn.

–Er det andre nordmenn som har vært seriøst diskutert de siste årene?

–Jeg har selv vært med på å støtte idrettspresident Tove Paule. Hvorfor hun ikke nominert, det vet jeg ikke. Jeg har ingen innflytelse over nominasjonskomiteen.

–Hun har kanskje ikke prestert nok?

–Jeg tør ikke svare på det. Hun har én stor fordel, og det er at hun er kvinne. Vi har ikke fylt kvoten vår. Paule har også en fenomenal fin idrettslig bakgrunn.

–Du har vært medlem siden 1994, hvor lenge skal du sitte der?

–Jeg er i en kvote som kan sitte til vi er 80 år. Jeg fyller 80 i 2019. Styret må jeg ut av i 2013, jeg har ikke lov til å sitte mer enn to perioder. Om jeg skal være med til 2019, kommer an på helse og hjerne. Men det er ingen automatikk i at det kommer en nordmann inn etter meg. Jeg vil faktisk tro at det ikke kommer en nordmann inn, fordi det er langt større nasjoner enn Norge som presser på for å få representanter. Det er ikke slik at om Heiberg trekker seg, så kommer X, Y eller Z fra Norge inn i stedet.

–Kan det hende at du blir så lenge du kan - for Norge?

–Det er jeg villig til å diskutere. Så lenge jeg fungerer sånn noenlunde, så vil ikke Norge være tjent med at jeg forsvinner.

–Så vi skal være glade så lenge du er der?

–Ta alt spetakkelet som oppsto rundt Kina-OL og menneskerettigheter. At det sitter en nordmann i IOC, som kan følge med og påvirke i vanskelige saker, tror jeg er en fordel. Det er bedre å ha en fot innenfor enn bare å sitte og skrike og gå ut i en slags protest som folk vil le av.

PS! Slottet ønsker ikke å kommentere saken.