- Jeg ble tilbudt penger,reiser og utdanning for mine barn

LES OGSÅ: - Kongen sa nei til IOC

Før 2002-OL i Salt Lake City ble flere medlemmer av Den internasjonale olympiske komité (IOC) tatt i en gedigen korrupsjonsskandale. Under bordet mottok de penger og store gaver for å stemme på Salt Lake som OL-by. Idrettsinteresserte over hele verden reagerte med avsky.

Norges representant i organisasjonen, Gerhard Heiberg, forteller at også han ble utsatt for upassende forslag.

– Jeg vil nesten si «heldigvis» til at dette ble oppdaget. Jeg var dypt uenig i det som skjedde før skandalen; vi skulle ikke vise våre regnskaper, vi skulle ikke kommunisere med noen, vi skulle klare oss selv, og vi behøvde stort sett ikke omverdenen. Vi var ute å kjøre.

– Ble IOC skadet?

– Det var på denne tiden jeg tok over som leder for inntektene, og jeg fikk høre at det ville skade oss kraftig. Men fordi vi handlet raskt og Samaranch (Juan Antonio, tidligere IOC-president) viste seg som en handlingens mann, så tør jeg påstå at det ikke skadet oss.

– Hva sa du selv da du ble tilbudt bestikkelser?

– Jeg svarte «nei takk, det passer seg ikke».

– Var det mange drøye forslag?

– Ja. Jeg fikk en del forslag.

– Som?

– Penger. Reiser. Utdanning for mine barn. Alt av byer som ville ha OL. De gransket oss jo nøye etterpå, og folk lo da det var snakk om Heiberg, for det viste seg at alt jeg hadde tatt imot var en billett til en John Denver-konsert til åtte dollar. Jeg hadde meget god samvittighet.

– Skoleplassen havnet hos andre medlemmers barn?

– Ja, og det er vel flere av medlemmene som måtte gå, som ikke skjønner at de har gjort noe galt. De sier, «vi har ikke noe greie på vinteridrett, vi har ikke noen mulighet til å få utdanning for våre barn, her fikk vi en sjanse, det kan ikke være noe galt i det».

– Kanskje var det lettere for deg å si nei. I ligningstallene heter det at «Heiberg tjener 856 % over snittet for 1939-kullet i Oslo», som er 276527 kroner?

– Jeg tror vi i Europa har vokst opp med hva som er riktig og galt. Det tror jeg man kjenner på sin egen samvittighet. Det har ingenting med inntekt å gjøre. Det var jo 10 prosent av medlemmene som måtte gå.

– Du pleier å si at du jobber gratis for IOC. Mener du helt gratis?

– Vi har ingen lønn. Jeg får dekket reise og hotell, men ikke mat, drosjer og andre slike ting. Og så har vi dagpenger.

– Hvor mye?

– Det har forandret seg litt med valutasvingningene, men nå er det vel et par hundre dollar (i overkant av tusen kroner). Det er for at ikke folk skal spekulere i at vi tar oss betalt. Det er kanskje Rogge (Jacques, IOC-president) og jeg som bruker mest tid på dette. Jeg har ingen problemer med å si at jeg var hos ham og sa «skal ikke vi ta oss litt lønn?», fordi det var mange som sa at vi burde ha det. Da sa han «vi er kanskje de siste frivillige. Etter oss kommer det lønninger til sånne som deg og meg, men la oss holde oss unna det». Da måtte jeg være enig.

Stenansikter og åpenhet

70-åringen sier at han vet at mange synes han er en tullebukk. Samtidig tror han at mange setter pris på ham. Årsaken til selvransakelsen skyldes at vi spør ham hvorfor han er så frittalende og direkte der andre idrettsledere sier «ingen kommentar». I Beijing ba han kineserne smile mer. De så ut som stenansikter, sa han. I Torino oppfordret han italienerne om å få opp entusiasmen. Før Salt Lake City-OL sa han at et land som er i krig, ikke kan ha OL. Hva har han på lur for Vancouver?

– Ingenting. Det jeg har sagt til canadierne, og det har jeg gjort til vill jubel på møter, er at det eneste jeg beklager er at de kommer til å gjøre det enda bedre enn Lillehammer.

– Hvorfor er du så åpen?

– Jeg tror åpenhet er en fordel. Jeg kan ikke se at vi har noe å skjule, og derfor blir jeg spurt av mange internasjonale media om ditt og datt. Vi har en sjef i dag som er veldig åpen. Han har aldri kritisert IOC-medlemmer som har sagt ting som ikke passer.

– Du får ikke beskjed «Heiberg, nå er du litt for mye løs kanon»?

– Nei. Jeg har vært relativt sterk på mange områder, men aldri fått en slik beskjed. Han vet at jeg er lojal mot det vi står for.

– Hvor kommer ærligheten din fra?

– Min far var ganske tilknappet, så jeg fikk den ikke derfra. Jeg tror at min kone har bidratt. Og så kommer det selvsagt fra at jeg stort sett har klart meg brukbart. Da får du en viss selvinnsikt, trygghet og selvtillit. Jeg står for mitt syn. Det er ikke alltid like populært, som i Norge i forbindelse med Kina, men jeg tror ikke jeg går på akkord med noe. Jeg vil ikke sove dårlig om natten.

– Da du var 20, hadde du sett for deg at det skulle bli like lett å sjarmere folk når du ble 70?

– Nei. Da jeg var 20, var jeg en villbass som fløy rundt og kjørte motorsykkel, og det var jenter, og det var spetakkel. Jeg levde i nuet. Jeg ble moden etter at jeg gjorde ferdig handelshøyskolen 23–24 år gammel.

– Du har snakket mye om Jacques Rogge. Han går av i 2013 – hvilket scenario ser du for deg da?

– Det kommer an på etterfølgeren. Jeg vet hvem jeg kan og ikke kan samarbeide med. Jeg kjenner alle kandidatene. Får vi en president som ikke går i Rogges spor, så vil jeg nok ikke trekke meg fra IOC, men fra de vervene jeg måtte ha i 2013.

– Rogges nulltoleranse mot for eksempel doping og korrupsjon, er den personavhengig, slik at det er grunn til å frykte etterfølgeren?

– Ja, den nulltoleransen kan bli borte. Skjer det i forhold til doping eller korrupsjon, så vil jeg ikke være med.

– Er det mange du ikke kan samarbeide med?

– Ikke mange.

– To?

– Rundt to.

– Av åtte kandidater?

– Det er syv-åtte i racet i dag, ja. Det kan komme flere.

Big Mac og Cola

IOC-medlemmene blir eldre og eldre. Snittalderen er 68 år. TV-seerne blir også eldre. Spør du en norsk 16-åring om hva forkortelsen «IOC» står for, vil han sannsynligvis ha problemer med å svare.

– Mister dere ungdommen?

– Ja, vi gjør nok det litt. Jeg tenker på gruppen mellom 16–24 år. Den er ikke er så interessert i OL-programmet, som ikke tar tilstrekkelig hensyn til ungdommens ønsker. Vi har vært flinkere med vinterprogrammet, og fått inn snowboard, aking og freestyle. På sommerprogrammet har vi hatt et fryktelig spetakkel med å prøve å si farvel til noen idretter. Sist gang noe gikk ut var i 1936, da polo forsvant.

Nå har vi fått ut softball og baseball. For meg er det viktig at det er mulig å si til noen idretter at de ikke passer i dagens moderne idrett.

– Er gruppen 16–24 år viktig for dere med tanke på livsstil og helse?

– Ja, absolutt. Vi føler at vi har en misjon når det gjelder dette med overvekt og sukker. Vi må få ungdommen fokusert på fordelene ved å drive idrett.

– Og så kjører dere frem McDonald's – hvis Big Mac-meny har halvparten av kaloriene man trenger i løpet av en dag – som en viktig sponsor?

– Selvfølgelig har vi hatt diskusjoner om både McDonald's og Coca-Cola. Men vi har hatt en bra dialog med begge to. Vi føler at de har tilpasset seg. Jeg kan nevne Diet Coke og Zero, og det at McDonald's har endret en del av menyene. Vi kan bidra til at de lager sunnere mat.

– Hva med alkohol-sponsorer?

– En del ølprodusenter ville betalt hva som helst for å bli offisiell top sponsor. Tobakk også. Men vi er enige om at alt som smaker av alkohol skal vi ikke ha på vårt program.

– Har det sittet langt inne og vært tungt for dere?

– Nei, jeg synes det har vært greit. Det vil passe seg svært dårlig. Liv og lære må gå hånd i hånd.

For lite sex = doping

Mannen mener at IOCs største utfordringer er doping, korrupsjon, inntekter, kommersialisme, gigantomani og kampen for å beholde de unge. Øverst på listen hans er doping.

– Jeg tror Vancouver blir tidenes reneste leker. Nå har vi sagt klart fra til nasjoner og særforbund at hvis dere har noen som det er tvil om, så skal de ikke starte. Det var jo 40 som ikke kom til start i Beijing på grunn av unormale verdier. La oss håpe at vi har skremt dem nok. Vi vinner aldri krigen, men vi er kommet nærmere. For fem år siden var vi to år bak når det handlet om testing. Siden har vi nærmet oss.

– Hvilke land bør få ekstra streng beskjed?

– Russland. Vi har hatt samtaler med dem, og de har lovet å gjøre noe. De skal ha et OL i 2014, og det er det viktig at det ikke skjer noe på dopingfronten i Vancouver. Til og med president Medvedev og statsminister Putin har vært involvert i samtaler om disse tingene. Det vi har sett fra Russland har hisset opp en del av oss. Det bør vi unngå. Jeg sitter dessverre i disiplinærkomiteen i IOC, og det er noe skitt når jeg hører forklaringene fra folk som er tatt i doping. Det er helt utrolig.

– Fortell.

– En utøver, som var en helt i sitt hjemland, gjorde det bra i Beijing, men ble tatt i doping. Hans forklaring var at han gjennom flere år hadde hatt sex hver dag, men før OL hadde han bestemt seg for å bruke all sin energi på prestasjonene under OL, så han stoppet å ha sex et par måneder før. Det skapte så mange forstyrrelser i hans indre system at det må ha gitt seg slike utslag. Det var grunnen til at han ble tatt, mente han.

– Er det vanskelig ikke å le når man hører slikt?

– Det var ingen som lo, men du lurer jo på om mannen på den andre siden av bordet er riktig.

– Får du sett aktiv idrett selv under OL?

– Nei, nesten ingenting. Jeg er nesten bare i møter. Jeg får se de tre øvelsene hvor jeg skal dele ut medaljene. De skal være hellige. Jeg har sendt inn tre ønsker.

– Kan jeg tippe at du har bedt om å få se Petter Northug?

– Det stemmer. Jeg vil se langrenn, skiskyting og skøyter for herrer. Ellers tror jeg ikke at jeg får se noe. Folk sier «du er så heldig som får komme til Vancouver og får se alle øvelsene». Da svarer jeg «slik fungerer det ikke».