– Hvor skal vekten på kroppen gå gjennom, roper kiropraktor og trener Jan Rune Austad til spillerne mens de teller seg opp mot 20 knebøy.

– Gjennom hælen, kommer det kontant fra 11-åringene i Hinna Fotball.

Siden de var åtte år gamle har den ukentlige fotballtreningen inneholdt en fast styrkedel.

Spensthopp, knebøy, armhevinger og situps.

– Forrige trening klarte vi å ta 240 knebøy, skryter en av guttene.

– Styrketrening forebygger skader, gjør dem mer utholdende og legger et godt grunnlag for senere år, påpeker Austad.

Kiropraktoren har ingen betenkeligheter med å drive denne type trening helt ned i åtteårsalderen. Derfor bruker han en halv time av guttenes trening på styrkeøvelser. De resterende 45 minuttene vies fotball.

– Men 240 repetisjoner, er ikke det litt i overkant?

– Restitusjon hos barn er utrolig hurtig, sammenlignet med voksne. Da vi hadde tatt 240 repetisjoner dirret lårene mine i flere minutter, og jeg hadde gangsperr i mange dager etterpå. Barna derimot, de løp og fortsatte å spille fotball, forteller Austad.

Da han sammen med en kamerat bestemte seg for å starte styrketrening med barna, var det flere foreldre og trenere i klubben som var skeptiske.

– De mente vi kjørte barna for hardt, men det er ikke mulig ved denne typen styrketrening. Barn tåler mye mer enn voksne, påpeker kiropraktoren.

Han mener det største problemet i dagens samfunn er nettopp at vi belaster barns muskulatur for lite. Etter 15 år som kiropraktor merker han at pasientene stadig blir yngre og yngre.

– Jeg behandler veldig mange barn helt ned i 6-7-årsalderen. De kommer inn med hodepine, konsentrasjonsvansker og anspenthet. De fleste ville vært dette for uten med en langt mer aktiv hverdag. Muskulaturen deres er rett og slett altfor svak, sier Austad.

Ifølge Helsedirektoratet har de fleste barn med konsentrasjonsvansker umoden motorikk. En stor svensk studie kalt «Bunkerflorprosjektet» viser interessante koblinger mellom fysisk aktivitet, motorisk trening og skoleferdigheter.

Truls Raastad ved Norges idrettshøgskole har doktorgrad i styrketrening. Han mener det er viktig at fagfolk anbefaler barn å trene, og har ingen problemer med opplegget Austad bedriver.

– Former for styrketrening som hopp, kast og andre aktiviteter som stimulerer både muskler og skjelett bør være en del av alle barns hverdag, og jeg anbefaler å begynne å trene styrke tidlig. De skal lære å trene riktig. Det er både skadeforebyggende og kan styrke skjelettet, sier Raastad.

Han peker på at styrketrening kan være særlig effektivt for barn som driver med ulike ballidretter, som for eksempel fotball, håndball, basketball og volleyball.

– Fordi styrketrening både kan forbedre sprint og spenst, samt forebygge skader, ifølge Raastad.

Svenskene endret praksis

Mens Riksidrottsförbundet i Sverige har endret sine retningslinjer som følge av nyere forskning, finnes det ingen offisielle norske anbefalinger om styrketrening for barn.

Professor Michail Tonkonogi har spesialisert seg på styrketrening og barn. Han har doktorgrad fra Karolinska institutet i Stockholm og jobber nå ved Høyskolen i Dalarna og Gymnastikidrottshögskolan.

Etter flere tiår med det han oppfattet som feilaktige påstander om styrke, startet Tonkonogi arbeidet med å bevise gjennom egen og andres forskning at styrketrening på barn er viktig.

Etter en utredning fra professoren, som er vokst opp i det tidligere Sovjet der han drev med judo, endret det svenske Riksidrottsförbundet for halvannet år siden sin over 20 år gamle anbefalte aldersgrense for styrketrening, fra 15 til syv år.

- Ingen metoder er bedre enn andre. Alle former for styrketrening har sine styrker og svakheter. Frie vekter, apparater, egen kroppsvekt, jeg vil ikke favorisere den ene over den andre, sier Tonkonogi og legger til:

- Det går ikke an å kjøre et barn for hardt, de er selvregulerende. Når de ikke orker mer, stopper de, understreker professoren.

Ingen norsk anbefaling

Norges Idrettsforbund har ikke endret retningslinjer. Ifølge rådgiver barn og ungdom, Christina Stusvik-Eide, finnes det ingen slik offisiell anbefaling når det gjelder styrketrening for barn i Norge.

Hun viser til Olympiatoppens anbefalinger om ikke å begynne med styrketrening før i 16-17-årsalder, når vi ber henne kommentere hvorfor det er forskjeller mellom Sverige og Norge.

Olympiatoppen vil ikke bare vektlegge ensidig styrketrening fra syvårsalder, men anbefaler variert trening i denne aldersgruppen.

Det skyldes ikke risikoen for skader, men at annen trening er like viktig i ung alder.

På bakgrunn av forskning og erfaring mener Olympiatoppen at: Styrketreningen ikke er skadelig for barn og unge, men det bør ikke prioriteres da koordinasjonstrening, teknikktrening og bevegelighetstrening har større verdi på dette alderstrinnet.

Styrketrening i form av relativt tunge vekter bør ikke vektlegges før fra 16-17 års alder.