Ville droppe VM for å gi bort benmargen

Lindsey Van var villig til å droppe ski-VM. Hun ville heller gi benmarg til en kreftsyk mann.

Hun kunne vært en hvilken som helst ung kvinne, men nesten hele livet har hun hoppet på ski.

26-åringen er regjerende verdensmester. Hun tok kvinnenes aller første gull i et VM for to år siden.

Amerikaneren er en av sportens største profiler, en av favorittene til medalje i Midtstubakken fredag.

Går foran

Men bak skidressen, hjelmen og brillene befinner det seg en toppidrettsutøver med en historie utenom det vanlige.

Den inneholder en aker fra Nigeria som fikk leukemi. Og en skihopper som gjerne ville hjelpe ham, men som ikke kunne.

Hun hadde feil blodtype

Men det stoppet ikke henne. Denne historien fikk henne til å engasjere seg i å hjelpe noen andre.

En mulighet hun fikk

For noen år siden hadde hun et rom ledig i leiligheten sin i Park City i Utah og leide den ut til en jusstudent som hun ikke kjente fra før. Nykommeren ønsket dessuten å bli Nigerias første skeleton-utøver i vinter-OL. Men så ble Seum Adebiyi (27) syk, kort etter at han flyttet inn. Han fikk påvist kreft og trengte benmargstransplantasjon.

Lindsey Van syntes det var forferdelig tøft å komme hjem til leiligheten og se hvordan han hadde det. Men det var vanskelig å finne en donor.

Sagen-venn

Den regjerende verdensmesteren setter seg ekstra godt til rette i sofaen på hotellet da hun forteller historien til Aftenposten.

Hennes nye bekjentskap reddet til slutt livet. Han fløy tilbake til Nigeria, der han fikk navlestrengsblod fra et nyfødt barn. Det er nemlig alternativet til benmargstransplantasjon, dersom det ikke finnes en vevstypeidentisk giver.

Deretter måtte han være to måneder i isolasjon.

Nå har Seum begynt å trene så smått igjen, og han har fortsatt planer om å komme til vinter-OL. Historien engasjerte Lindsey Van. Hun meldte seg som donor.

Van liker å gå foran. Tidlig markerte hun seg i en idrett som var mannsdominert. Siden Anette Sagen også er en av sportens veteraner, fant de to hverandre og er blitt venninner. De sto sammen om å trekke IOC for høyesterett i Canada foran OL i Vancouver, for å få innpass i vinterlekene. Døren var og er fortsatt stengt.

Van har alltid kjempet.

Men akkurat nå er det en annens kamp som betyr mest.

Donor

- Hans historie har vært til stor inspirasjon for meg, og det var derfor jeg ville hjelpe noen andre, sier hun.

Verdensmesteren tar en liten pause.

Så fortsetter hun:

- Hvis jeg var døende av kreft, ville jeg ønsket at noen skulle trå til for meg.

- Derfor meldte jeg meg som donor. Nå har jeg vært gjennom mange tester, og fått vite at jeg 14.- og 15. mars på et sykehus i San Fransisco, skal bidra med blodstamceller. Før det får jeg sprøyter over fem dager før tappingen. Mottageren er en ukjent 48 år gammel mann, som veier 75 kg. Jeg har nettopp fått informasjon og datoen. - Hva hvis datoen hadde kollidert med VM?

- Da hadde jeg droppet VM. Det hadde jeg informert landslagstrener Kjell Ivar Magnussen om. Jeg kunne jo ikke si at den personen måtte vente, bare fordi jeg skulle konkurrere. Det er større ting i livet enn skihopping.

Veien videre

Gulljenta har fått vite at hun kommer til å bli syk før donasjonen, når hun klargjøres for inngrep.

I ettertid tar det dessuten noen dager før hun er sitt gamle jeg igjen.

Det er den beskjeden hun har fått, men samtidig er det ikke forsket så mye på hva som skjer med topptrente utøvere som er donorer. Det kan hende at hun henter seg inn veldig fort.

USAs kaptein for hopplandslaget har ikke noe ansikt, ikke noe navn å forholde seg til. Hun kan få møte pasienten om et år, hvis alt går bra.

Han vet heller ikke hvem hun er, en kjent person, en mester. Men han skjønner kanskje at donoren må ha et hjerte av gull. Hun kommer med ungt, friskt blod.

- Jeg innrømmer at jeg er redd, men det å være redd er utfordrende. Tenk å gi noen liv, sier Lindsay Van.