Selv om de billettløse var forvist til utsiktsplasser langt, langt fra «Fugleredet», som Nasjonalstadion kalles, var det ikke noe å si på entusiasmen og gleden over det som skjedde inne på stadion de kunne skimte bak fire felt motorvei, høye gjerder og et utall politifolk.
Spent og stolt
- Jeg er stolt. Fordi vi er vertskap og vi er veldig spente og stolte, sier Pan Yu og Dong Wei. De er frivillige som jobber i deltagerlandsbyen, men det har ikke vært snakk om at de skulle få billetter.
Nå står de langs motorveien sør for stadion og kan bare skimte det ekstremt sikkerhetsklarerte stadion. Helikoptrene svever konstant over og politi i både stram og slapp givakt er det ikke mange metrene mellom.
Sjekking og atter sjekking
Da vi var innom området utenfor stadion tidlig på formiddagen fredag ble avisen til vår sportskommentator Bertil Valderhaug behørig sjekket. Trolig med tanke på muligheten for innsmugling av kompromitterende plakater.
Men det var neppe i tankene til de tusenvis av skuelystne som sto på motorveimidtrabatten. De gikk et gisp og et hvin gjennom folkemengden. De kinesiske fyrverkerimestrene hadde lagt seg i selene og hele nordlige Beijing ble lyst opp av vakre eksplosjoner på den diisge kveldshimmelen.
- Men vi kom ikke inn, sukker Pan Yu og Dong Wei og kan ikke helt bite i seg skuffelsen over at de som frivillige i denne olympiaden er forvist til å se åpningsseremonien fra en motorvei 6-700 meter fra stadion.
På en midtrabatt på en motorvei 6-700 meter unna arenaen fant vi tilskuere som måtte nøye seg med alt annet enn tribuneplass. Men det manglet ikke på stolthet og glede over OL-lekene tross avstanden til begivenhetene.
