• Kjærestene Qin Dongchun og Gu Li er begge 18, og kan svært lite om Mao. Sitater fra hans "lille røde" er ikke noe de husker, til tross for at boken var svært viktig for foreldregenerasjonen deres.

    FOTO: FOTO:KRISTOFFER RØNNEBERG

Hva sa Mao, sa du?

BEJING (Aftenposten): 40 år etter kulturrevolusjonen er Maos "lille røde" glemt i Beijing.

Les også: – Alle gråt da vi fikk se Mao - Et sitat fra Mao? Nei, det kan jeg ikke. Jo, vent! "Tjen folket". Det var ham, var det ikke?For 22-årige Li Sha er Mao kun en figur fra historiebøkene. Hun ble født lenge etter at den gamle kommunistlederen var død og plassert på utstilling på Den himmelske freds plass. Alle hennes opplevelser av Kina har kommet etter at landet omfavnet kapitalisme og reformer.- Mao tilhører en annen verden. Det har veldig lite med oss å gjøre, sier Li. Vi treffer henne sammen med to venninner på Wangfujing-gaten, den fremste handlegaten i Beijing og et synlig bevis på hvor langt landet har kommet i løpet av de 40 årene som er gått siden kaoset som preget Kulturrevolusjonen.

Ikke lest Mao-bok

Den gang var bybildet preget av rødegardister som knuget stolt på sine små, røde bøker fylt med Mao-sitater. Rødegardistene hadde fått i oppdrag å fortsette Maos revolusjon. Resultatet var kaos, ødeleggelse og hundretusenvis av dødsfall. - Kulturrevolusjonen har vi lært om på skolen. Det var en veldig dårlig idé, men det var ikke Maos feil. Grunntanken hans var god, men han ble misbrukt av andre sterke ledere i partiet, sier Li.Vi har tatt med en kopi av Maos "lille røde". Li og venninnene blar engasjert i boken. De har aldri lest den før, og kjenner ikke igjen sitatene. - Bestefaren min har en sånn bok, men jeg har aldri lest den, sier Wang Na, som er ute på shoppingtur sammen med Li og en annen venninne.

Kan velge selv

Deres uvitenhet om Maos grunntanker - tanker som var så viktige for foreldregenerasjonen deres - er den samme vi møter når vi snakker med flere andre unge mennesker langs den travle handlegaten. - Jeg lærte noen sitater på skolen, men jeg har glemt dem nå. De har ingen betydning for dagens unge kinesere, sier Du Weiying, en student fra Liaoning-provinsen som har bodd i Beijing de siste årene.Maos død i 1976 var et vannskille for Kinas utvikling. Da reformisten Deng Xiaoping klarte å gripe til seg makten i landet noen år senere, begynte han en reformprosess som har ført Kina til ekstrem økonomisk vekst og langt større velstand enn noen kunne drømt om under Maos tid.Dagens unge kinesere har muligheter deres foreldre bare kunne drømme om. De kan velge seg de jobbene, kjærestene eller bostedene de ønsker. Selv om Kina fortsatt er en totalitær stat, er valgfriheten enorm innenfor visse grenser. Likevel er det ingen som vil bannlyse Mao, iallfall ikke i løpet av vår gåtur nedover handlegaten. Kunnskapen deres om Kina i hans 27-årige tid ved maktens tinde er overfladisk og mangelfull. Kinesiske skolebøker beskriver blant annet ikke sultkatastrofen etter Det store spranget på slutten av 1950-tallet, der opptil 30 millioner mennesker døde.

Mao og dragen

Ungdommene vi møtte i Wangfujing er produkter av Deng-perioden, som blant annet var preget av slagord som "å bli rik er vidunderlig".Et av Dengs første grep var å ta et oppgjør med Mao-tiden. Den offisielle evalueringen av Folkerepublikken Kinas grunnlegger var at han hadde 70 prosent rett og tok 30 prosent feil. Kulturrevolusjonen havnet i 30-prosentblokken.- Men Mao representerer fortsatt Kina, akkurat som dragen gjør det, sier Qin Dongchun, en 18-åring fra Beijing som er på sentrumstur med kjæresten Gu Li.Han har, som mange vi har snakket med, et nostalgisk forhold til Mao, og sier at Kina har blitt et kaldere samfunn enn det var i gamle dager. Det har han nemlig hørt fra besteforeldrene sine. Les også: – Alle gråt da vi fikk se Mao

Les også

Kulturrevolusjonen

Lansert 16. mai 1966, da Kinas kommunistparti publiserte en skarpkritikk mot et teaterstykke som ble sett på som dårlig skjult kritikk av Mao. Stykket ble anklaget for å angripe «den store kulturrevolusjonen, personlig utviklet og ledet av kamerat Mao Zedong». Tortur og drap. Millioner ble torturert og mange hundre tusen drept da Maos rødegardister fikk fritt spillerom til å herje rundt i landet. Til Maos død. Avsluttet offisielt av Mao i 1969, men anses av dagens historikere å ha vart helt til Mao døde og den såkalte Firerbanden ble dømt i 1976.

Flere bilder

Mao Zedong.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester