Da gullvinneren fra 1988 dukket opp på isen midt i Vancouver sentrum, flokket tilskuerne seg rundt byens egen utgave av Narvisen.
Litt hjalp det at hennes motstander fra februardagene i Calgary i 1988, canadiske Elizabeth Manley, også hadde funnet frem skøytene og tok to-tre piruetter sammen med sin tidligere rival på isen.
- Jeg går ikke på skøyter lenger, fortalte Katarina Witt, som er i OL-byen på jobb for den tyske TV-stasjonen ARD.
Medieinteresse
Og TV-stasjoner nok var det til stede på den lille skøytebanen i et kjøpesenter i sentrum av Vancouver. Et par titall kamerateam fra hele verden, trolig mer enn noen norske langrennsløpere kan vente seg i Whistler, slåss om oppmerksomheten til den tyske stjernen.
Ikledd dongeribukse og skinnjakke viste hun at hun ikke helt har glemt det som en hel skøyteinteressert verden beundret henne for.
Elizabeth Manley, som tapte duellen for 22 år siden, syntes det hele var mest moro.
- Vi er jo ikke akkurat 20 år lenger, så dere må gi oss litt kred for at vi turde gå ut på isen her, sa Manley med et stort og entusiastisk smil.
Stor helt
I Canada er hun fortsatt stor stjerne, til tross for at hun aldri kom til å ta OL-gull. Men sølvet hun tok på hjemmebane, var uventet. Det var forventet at hun skulle kunne kjempe om en bronse, men hun gjennomførte et dristig friløp og tok en overraskende andreplass.
- Jeg vet alt om hvordan det er når en nasjon får seg en idrettshelt på denne måten, sa Katarina Witt.
Katarina Witt gjorde et aldri så lite comeback på isen i Vancouver. FOTO: KURT HAUGLI
