Olympiatoppen skal lose denne gjengen til verdenstoppen. De fleste har de neste olympiske leker om drøye to år som sitt store mål, for de yngste kommer lekene litt for tidlig. Derfor har prosjektleder Dag Kaas og hans støttespillere plukket ut en blanding av etablerte og ferske toppidrettsutøvere. Også aktive fra noen ikke-olympiske idretter er tatt inn i det gode selskap. Kvinner fra ulike idretter har mye å bidra med inn i gruppen, for å gjøre hverandre gode.

Kvinneløftet

Dag Kaas

FOTO: Larsen, Håkon Mosvold

–Det er en suksessfaktor i de nasjoner og utøvere som gjør det godt over tid, fordi de får til et godt samspill og et godt miljø i trener/utøverrelasjonen.

Ikke bare de aktive, men også deres trenere er med i prosjektet «Kvinneløftet». På samlingen fortalte Marit Breivik, med 15 års fartstid som landslagstrener i håndball, villig om de erfaringer hun gjorde da hun var fersk. Hun skrek til spillere på banen, og fikk umiddelbar tilbakemelding om at ikke alle likte det. Breivik ble roligere og tok hensyn til hvordan spillerne ville ha tilbakemeldingene.

–Jeg bommet også på det å involvere spillergruppen i det å sette seg mål. Det er utrolig viktig å inkludere alle og være grundig i målprosess med dem som skal skape resultatene.

Marit Breivik

FOTO: Grundseth Dag W

Breivik rådet trenere og utøvere i Kvinneløftet til å finne ut:

• Hvordan vil vi ha det hos oss?
• Hva er felles spilleregler?
• Hvilke samarbeidsformer skal vi ha?
• Hvilke sosiale aktiviteter skal vi satse på?
• Hvilke holdninger har vi? Hun advarte mot et ubevisst hierarki, der det er dem med høyest stemme, de som stikker seg mest frem, som blir dominerende.

–Jeg er ofte blitt mest nysgjerrig på dem som er stille, og ikke sier så mye. De har mye å bidra med når de tør å åpne seg, sier hun.

Ingen guru

Forholdet trener-utøver kan i noen tilfelle bli betent.

–Det er slutt på den tiden da treneren var en guru. Treneren skal ha god fagkompetanse og kunne mye, men det er de aktives ansvar å bidra til at også treneren utvikler seg, mener Breivik.

Ingrid Egner, bokser som satser mot OL i ny vektklasse 60 kilo, har et topp forhold til sine trenere.

–Jeg har hatt de samme trenerne i ti år. Vi har et godt tillitsforhold. Jeg er typen som alltid har satt pris på å bli trent. Jeg er en lydig hund. Når jeg hører at andre har problemer med å snakke med trenerne sine, forstår jeg det ikke, ler Egner.

–Det er viktig ikke å være redd for å gi tilbakemeldinger, mener landslagspadler Mira Falch.

Hun har også flere trenere, i ulike sammenhenger: Skole, klubb, samboer, landslag.

Hun er i alle fall enig med Olympiatoppen:

–Det er mye opp til oss hvor god en trener skal bli.

PS. Målet for prosjektet er at kvinnene skal ta minst 30 prosent av medaljene i Vancouver og London tilsammen. I Vinter-OL tok de syv av 23 medaljer totalt. Det er 30,4 prosent, og dermed er de i rute.