- Før sa vi at det var en ære å sprekke på 5-mila i Kollen. Derfor må løypa bevares i tradisjonell stil, sier skilegenden Juha Mieto.

Den lange finnen og Oddvar Brå snakker varmt og mye om sporten de preget i to tiår da de to møttes på Litteraturhuset. Her deltok de to skilegendene i en samtale, ledet av Samtidenredaktør Cathrine Sandnes, hvor de mimret tilbake til ski VM i 1982.

Underveis i samtalen kom det frem at begge synes det var stas å delta i Kollen i 1982. Like stas var det å oppleve et nytt VM i Kollen, 29 år etter at Brå brakk staven og ble verdensmester på 15 km, og hvor Mieto måtte bryte 5-mila. Og akkurat den distansen opptar dem begge.

- Det virker som det er sponsorene og TV som bestemmer at langrenn skal ha stadig kortere runder og mer fellesstart. Er det ett ønske jeg har, så er det at 5-mila i Holmenkollen bevares som selve kongedistansen, i tradisjonell stil, sier Mieto.

På spørsmål fra Sandnes om deres syn på utviklingen av sporten, fra intervallstart, til stadig flere fellesstarter og sprinter. Begge mener dagens langrenn med fellesstarter og sprint hadde passet dem godt, temperamentsfulle som de er. Unntaket er 5-mila.

- Jeg er redd for at langrennssporten er i ferd med å bli en stadionidrett. Årets NM i Steinkjer var et skrekkens eksempel. Med godt føre går løperne diagonalgang i maks halvannet minutt på fem kilometer, resten er staking og utfor. Løypene i Kollen er mye bedre, men 5-miltraseen er ikke lenger slik den var, sier Brå.

Jubelen i Kollen i disse dager gir begge minner fra 82-VM.

- Det norske langrennspublikumet er noe helt for seg selv, stemningen var helt voldsom. Holmenkollen er skisportens vugge, sier Mieto.

Den 1.97 høye finnen, med 52 i sko, og sitt karakteristiske skjegg i behold, bruker tolk for å gjøre seg forstått. De få svenske ordene han kunne er blitt borte. Men han skjønner norsk.

- Det jeg husker aller mest er stafetten. Det var to gullkamper, Norge og Russland, delt seier der var nok et helt riktig avgjørelse. Så var det kampen mellom meg og DDR, den ble også uavgjort. Men der mener jeg fortsatt at jeg var først, humrer finnen.

Holmenkollen 1982 ble også et mesterskap som skulle handle om dårlige ski, for flere.

- Det var et litt spesielt VM. Jeg ble verdensmester på 15 km med ikke helt topp ski. Tidsstudier idrettshøyskolen har gjort av stafetten viser at skiene mine ikke var spesielt gode. På femmila var de katastrofale, sier Brå.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Måtte bryte

Enda verre var det for den finske bjørnen.

- Det hadde nettopp kommet nysnø, og det fantes ikke glid på skiene. Resultatet ble at jeg brøt, fortsatt i dag er det ergerlig å tenke på, sier Mieto.

29 år etter turte Brå, etter direkte spørsmål fra Cathrine Sandnes,å innrømme at hans norske Landsemski ikke var optimale sammenlignet med utenlandske ski.

- Helgen etter VM vant jeg 5-mila i Lahti med de samme skiene, med over to minutter, mens jeg endte seks minutter bak vinneren i Kollen. Det hadde derfor ikke noe med form og gjøre, sier Brå.

Allerede i 1972 tegnet Brå kontrakt med skiprodusenten Fischer, en avtale som senere måtte kansellere.

- Det førte til et voldsomt press, det ble att på til en sak i Stortinget, om å bevare norske arbeidsplasser. Det presset Petter Northug opplevde i Red Bull-saken blir derfor som en flau bris i forhold til det jeg hadde høsten 1973, sier han.

Begge går fortsatt på ski, og de merker at det rykker litt å langrennskroppene nå de ser stemningen i Kollen.

Tapte duell

- Jeg var ute og gikk i VM-løypene en time før start søndag. Stemningen var som i gamle dager. Samtidig drev Tobias Angerer og testet ski. Ettersom han trener mye i Trøndelag ville jeg kjenne litt på farten og hengte meg på. Det var ingen voldsom god opplevelse, ler Brå.

Han og Mieto har alltid vært nære venner, også mens de konkurrerte.

- Fra vi startet til vi gikk i mål var det en kamp på liv og død, men utenfor konkurranse var vi de beste kamerater, sier Mieto.

- Du ser litt av det samme i dag. Selv om Petter Northug kjører hardt mot Hellner & co., så er de gode kompiser på bakrommet. Men vi var kanskje enda mer sammenspleiset før. I alle fall har Thomas Wassberg og Juha Mieto betydd veldig for meg, sier Brå.

Den storvokste finnen kunne likevel skremme vannet av konkurrenter ute i løypa.

- En gang i Lahti hadde Juha så dårlige ski at han sluttet å konkurrere, han bare gikk. Det førte til at sluttpatruljen, som går igjennom løypene til slutt, plutselig kom i hælene på han. Da snudde han seg og så iltert på dem, og borte ble de, ler Brå.