- Barn er kakao-slaver

I tillegg til gutten på bildet er det tre andre barn på farmen. Alle er mellom 10 og 12 år, og har blitt utsatt for menneskesmugling og sendt fra nabolandet Burkina Faso til en kakaogård i nærheten av Abidjan i Elfenbenskysten.

Barna snakker ikke det lokale språket, og de går ikke på skole. På hendene har de sår etter kutt fra machetene, de har slitte klær. De er blant de mange ungene den danske journalisten Miki Mistrati møtte da han reiste rundt i Vest-Afrika for å lage dokumentarfilm om sjokoladeindustriens mørke sider.

Fra vestlige Afrika - hovedsaklig Elfenbenskysten og Ghana - kommer nesten all kakao som brukes i sjokoladeproduksjonen i Norge, i følge Norske Sjokoladefabrikkers Forening.

I en rapport fra 2004 anslår USAs justismyndigheter at mer enn 109.000 barn i Elfenbenskysten er involvert i "den verste formen for barnearbeid", og at rundt 10.000 er ofre for menneskesmugling eller slaveri. Mange av barna utsettes for umenneskelig lange arbeidsdager, fysisk avstraffelse og befatning med giftige sprøytemidler.

- Garantert barnearbeid bak

- Jeg kan garantere at i all norsk sjokolade ligger det barnearbeid bak, fordi de fleste kakaogårdene er små familiebruk hvor ungene jobber sammen med foreldrene sine. Det kommer vi ikke unna. Hvis vi sier noe annet, lyver vi, sier Dag Kjetil Øyna i Norske Sjokoladefabrikkers forening til Aftenposten.no.

- Det er en ekstrem fattigdom i disse landene. Det er også folk som sender ungene sine fra seg fordi de ikke klarer å fø dem opp. Noen av ungene havner nok i arbeid på Elfenbenskysten under forhold som er helt uakseptable, sier Øyna, som heller ikke kan utelukke at kakao som brukes i norske sjokoladefabrikker kommer fra gårder hvor barn er ofre for menneskesmugling og menneskehandel.

- Barn stjålet fra foreldrene

Elfenbenskysten alene står for 40 prosent av verdens kakaoproduksjon. Det skal være rundt 600.000 kakaofarmer i landet, og de fleste gårdene er ikke større enn 4 til 8 hektar.

I dokumentaren "The dark side of the chocolate" , som ble vist på dansk TV tirsdag og er kjøpt inn av TV-kanaler i 15 land, avslører den danske journalisten og redaksjonssjefen Miki Mistrati ved hjelp av skjult kamera hvordan små barn helt ned til åtteårsalderen selges og smugles over grensen til Elfenbenskysten for å jobbe på kakaogårder.

Barna hentes fra omkringliggende land som Mali, Burkina Faso og Niger, som er blant verdens fattigste land. Mange av ungene som Mistrati og hans team møter er enten sendt til Elfenbenskysten av sine foreldre for å tjene penger, eller er stjålet eller lokket av menneskesmuglere fra foreldrene i små landsbyer.

I en periode på 14 måneder i 2008 og 2009, og gjennom fem besøk, besøker dokumentarteamet 12-13 tilfeldige gårder sørøst, vest og nord i Elfenbenskysten.

- Arbeider fra morgen til kveld

- Sjokoladebransjen sier ofte at det er snakk om barn som jobber sammen med foreldrene sine, noe som er lovlig. Men mange barn blir utsatt for menneskesmugling. På farmene jeg besøkte var det ikke snakk om lovlig barnearbeid, her jobbet alle barna uten foreldrene sine, hevder Mistrati.

Han forteller at barna ikke gikk på skole, og mange fikk aldri lønn. Barna bruker macheter, som ofte gir sårskader, til å hogge ned kakaofruktene. De jobber med giftige sprøytemidler, sleper rundt på tunge kakaofruktlaster og arbeider fra solen står opp til det blir mørkt.

- Jeg la frem dette for International Labour Organisation, som er en del av FN, og de sier at dette er ulovlig barnearbeid i følge alle internasjonale regler, sier Mistrati til Aftenposten.no.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Spesialtrente etterforskere intervjuer barnearbeidere som er ofre for menneskesmugling. Bildet er fra en aksjon Interpol gjennomførte i Eelfenbenskysten i fjor sommer. FOTO: INTERPOL

- Kan ikke spore kakaoen

Dette er altså det samme området som kakaoen i mange norske sjokoladeprodukter kommer fra. Fordi det er så mange gårder og så mange ledd mellom kakaobønder og sjokoladefabrikkene er det i følge Sjokoladeforeningen ikke mulig å kontrollere om kakaoen de bruker kommer fra gårder hvor det er brukt ulovlig barnearbeid og i verste fall barn som er ofre for menneskesmugling.

- Ofte er det 6-7 ledd mellom kakaobøndene og norske bedrifter. Å spore hvilken region av Elfenbenskysten kakaoen kommer fra er omtrent det vi greier. Når du spør "hvordan sikrer dere at kakaoen dere bruker ikke er resultat av barnearbeid eller slavearbeid", er det viktig å huske på at det var bare helt nylig at norske myndigheter klarte å lage et sporingssystem hvor man kunne spore hvilken bonde biffen kommer fra. Og her, i Elfenbenskysten, snakker vi om et skikkelig fattig u-land, sier Dag Kjetil Øyna i Norske Sjokoladefabrikkers Forening.

- Hvordan kan dere slå dere til ro med at dere ikke kan kontrollere kakaogårdene?

- Det kan vi ikke slå oss til ro med. Men vi snakker om områder med 2 millioner bønder. Det vi må gjøre er å jobbe systematisk for å gjøre forholdene bedre i alle disse områdene. Vi er klar på at det må gjøres veldig mye mer. Blant annet jobber vi sammen med International Cocoa Initiative, hvor blant annet fagbevegelsen er med, og de jobber mot de verste formene for barnearbeid. Men det er et langsiktig arbeid.

Informasjonssjef i Nidar, Ellen Behrens, sier at det er store utfordringer i kakaosektoren, men at det er vanskelig å påvirke forholdene i Vest-Afrika direkte.

– Det vi i praksis kan gjøre for å unngå barnearbeid og menneskesmugling, er å engasjere oss sammen med bransjen, myndighetene, ILO og organisasjoner som f.eks. Fafo i et omfattende forbedringsarbeid, sier hun.

Interpol reddet 54 barnearbeidere

I 2001 gikk større sjokoladeprodusenter sammen om et prosjekt for å gjøre industrien "barnearbeidsfri" innen sommeren 2005. Senere ble dette omgjort til et forsøk på å få erklært halvparten av produksjonen fri for barnearbeid innen juli 2008.

Men så sent som i fjor sommer gjennomførte Interpol en operasjon hvor de reddet 54 barnearbeidere fra kakao- og palmeplantasjer i Vest-Afrika. Åtte personer ble arrestert for ulovlig barnerekruttering.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Så sent som i fjor sommer gjennomførte Interpol en operasjon hvor de reddet 54 barnearbeidere fra kakao- og palmeplantasjer i Vest-Afrika. Åtte personer ble arrestert for ulovlig barnerekruttering. FOTO: INTERPOL

Barna jobbet tolv timer dagen under ekstreme forhold, ifølge Interpol med stor fare for deres helse. De fikk heller ingen lønn eller skolegang. Jentene ble kjøpt som hushjelper, og måtte i tillegg til plantasjearbeid også gjøre husarbeid syv dager i uken. Ingen av barna visste at barnearbeid er ulovlig.

Barna kom fra syv forskjellige land, og de fleste var i fjor mellom 11 og 16 år. Ifølge Interpol er barnesmugling et økende problem i området. De anslår at hundre tusener av barn jobber ulovlig på plantasjene.

Menneskesmuglingen er ifølge Interpol ofte kamuflert som en kulturell praksis med å sende unger til rikere familiemedlemmer, hvor de angivelig skal få utdanning eller lære et yrke. Men i realiteten er de ofte solgt, og blir nektet utdanning, helsehjelp og beskyttelse.

Interpol planlegger en ny lignende aksjon i Ghana i år.

Skole for opp bønder og barn

Øyna mener det er viktig å skille mellom barnearbeid i en familie der alle bidrar på små familiegårder, og ulovlig barnearbeid som er skadelig for barna.

- Hvis ungene jobber på en måte som er farlig for dem eller de jobber under slavelignende forhold, er det selvsagt helt uakseptabelt. Hvis barna hjelper foreldrene sine på gården og får gå på skole tror jeg på en måte vi må akseptere det. Det vi må gjøre da, er å sørge for at ungene har det greit, at de ikke utsettes for farlige sprøytemidler, tunge bører og andre ting som ødelegger helsa deres, sier Øyna.

- Men hvis dere ikke har kontroll over kakaogårdene, hvordan kan dere sikre at det ikke skjer?

- Vi kan ikke sikre dette på annen måte enn å ha et bredt arbeid for å bli kvitt slik praksis, sier Øyna, og nevner noen hjelpeprosjekter som sjokoladeforeningen har stått bak:

- Vi har etablert Farmer Field Schools hvor bøndene går på skole ute på gårdene sine en dag i uka og blant annet får opplæring i trygg bruk av sprøyemidler. Vi har opplæringsprosjekter for barn og unge. Vi jobber også for å få fattige bønder til å gå sammen i kooperativer, slik at ikke mellommenn tar alle pengene.

- Selvfølgelig kunne vi gjort mer. Men vi gjør faktisk ganske mye og industrien bruker mye penger på å få til forbedring. Og det viktigste vi gjør er å kjøpe kakao av disse bøndene, ellers har de ikke noe å leve av. Jeg ser det ikke slik at vi utnytter barna, sier Øyan.

- Norske produsenter har et ansvar

Miki Mistrati er ikke enig. Han mener sjokoladeprodusentene, når de blir konfrontert med barnearbeid og slavearbeid, kommer med fine ord om tiltak som er satt i gang.

- De forsøker å underspille problemstillingen, og kaller det afrikansk kultur at foreldrene tar med barna sine på markene. Men faktum er at det foregår ulovlig barnearbeid på Elfenbenskysten hver eneste dag. Hvem er de barna som arbeider ulovlig på farmene med giftige sprøytemidler? Norske selskaper har et ansvar. Så lenge de kjøper kakaomasse som kan komme fra ulovlig barnearbeid, er de medskyldige, sier Mistrati.

Han mener at også norske forbrukere bør gjøre sitt for å skape bedre forhold i sjokoladeindustrien.

- Forbrukerne må be industrien om en granati for slavefri sjokolade, og holde fast på det. Industrien lytter alltid til forbrukerne. Hvis forbrukerne truer lytter industrien.