- Det eneste jeg lovet var å ta meg av Saddam

---

Nå svarer den tidligere statsministeren Tony Blair om påstandene om Saddams masseødeleggelsesvåpen.

- Hvis Saddam hadde fått lov til å fortsette sitt program for å skaffe seg masseødeleggelsesvåpen, er jeg overbevist om at vi til slutt måtte tatt konsekvensene av dette.

Et av spørsmålene Blair må svare på er hans ansvar for at 179 britiske soldater har mistet livet i det mange mener var en unødvendig og ødeleggende krig.

- Hvis vi mener noe er riktig, må vi ta full del i det, sa Blair om at landet ble trukket inn i Irak-krigen sammen med USA.

I vitneboksen

Før en pause i høringen forsvarte Blair seg mot anklager om at han egentlig hadde gått med på USAs ønsker om regimeendring i Irak og at det egentlig var derfor landet gikk til krig.

Han avklarte at dette var USA, ikke Storbritannias posisjon, men ga likevel uttrykk for en viss enighet med amerikanerne.

- Det er bare en annen måte å gi uttrykk for det samme, sa Blair.

- Etter 11. september var vårt og amerikanernes syn at risikoen Saddam utgjorde hadde endret seg dramatisk, sa Blair da høringen startet, ifølge Guardian .

Blair beskrev under høringen den irakiske diktatoren som en trussel og et monster.

- Det som skjedde etter 11. september var at vi ville gå etter ham, hvis det ble nødvendig.

Avviser hemmelig avtale

Han avviste også at han hadde inngått en hemmelig avtale med USAs president George W. Bush.

- Det eneste jeg lovet ham var å ta meg av Saddam. Det var ikke et privat løfte, det var et offentlig løfte.

- Ingen byttehandel

Sir Roderic Lyne griller eks-statsministeren. Han avbryter stadig Blair, som nå svarer på spørsmål om hvorfor han valgte å gå til krig sammen med USA.

Under høringen forklarte han at han var «standhaftig» i sine forsøk på å overbevise amerikanerne om å gå inn for veikartet for fred, som han ønsket skulle skje samtidig med at de to landene tok seg av Irak. Men, sa Blair, amerikanerne så på de to spørsmålene som «to forskjellige saker». Eks-statsministeren beskrev også denne prosessen som «frustrerende».

Men han nekter for at det var en byttehandel med amerikanerne som førte til at hans land ble trukket inn i krigen.

- Jeg ville ikke ha gått inn for Irak, hvis jeg ikke mente det var riktig, sa Blair.

- Det eneste jeg lovet var å ta meg av Saddam. Storbritanias tidligere statsminister, Tony Blair, under Irak-høringen fredag 29. januar.

Høringen har fått en enorm oppmerksomhet i Storbritannia og britiske TV-kanaler og nettaviser dekker saken direkte. Daily Telegraph har også invitert sine lesere til å delta i et løgnbarometer der leserne kan fortelle om de tror på det Blair sier underveis.

Demonstrerer

Utenfor stedet der Blair har intatt vitneboksen i London, har mange krigsmotstandere møtt opp. De bærer masker, roper slagord og anklager den tidligere statsministeren for krigsforbrytelser.

- Nå har det nettopp vært en slags dødsseremoni her ute hvor man har lest opp navnet på alle de 174 britiske soldatene som døde i den krigen som britene i alle fall i ettertid mener har vært helt meningsløs, sier Aftenpostens korrespondent Eirin Hurum.

- Det er et voldsomt kok og mange sinte demonstranter.

Tony Blair beskyldes for å ha ledet Storbritannia inn i Irak-krigen på gale premisser, for å ha neglisjert råd fra juridiske og politiske rådgivere, for å ha stolt blindt på gamle etterretningsrapporter, for å ha forledet parlamentet og for å ha opptrådt som en underdanig puddel for George W. Bush.

Det er ventet at Tony Blair kommer til at Saddam Hussein ville ha skaffet seg masseødeleggelsesvåpen hvis ikke USA, Storbritannia og deres allierte hadde gått til det skrittet å invadere landet militært.

Han kommer til å hevde at den tidligere irakiske diktatoren hadde opprettet en gruppe med vitenskapsfolk for å lage de farlige våpnene, skriver Guardian.

Dette er spørsmålene Blair må svare på:

Hvorfor gikk Blair til krig?

USAs motiv var krystallklart: Å kvitte seg med Saddam Hussein og skape regimeendring. Allerede i 2002 ble det klart at dette ikke var tilstrekkelig grunn for å gå til krig, at det ville være i strid med internasjonal rett og at man trengte en ny FN resolusjon for å rettferdiggjøre krigen. Den kom aldri. Likevel valgte Blair å følge USA.

- Hvorfor løy han om farlige våpen?

I september 2002 ble et nytt argument brakt på bordet. I et omstridt regjeringsnotat hevdet Tony Blair at Hussein - «utover enhver tvil» - produserte masseødeleggelsesvåpen (WMD). Senere samme måned hevdet han i parlamentet at denne etterretningsinformasjonen var «omfattende, detaljert og autoritativ». I ettertid vet man at informasjonen var gammel og delvis sammenrasket.

- Hvorfor villedet han parlamentet?

Senere hevdet Blair at Saddam Hussein utviklet atomvåpen som kunne nå Storbritannia i løpet av 45 minutter. Den opplysningen fikk de mest skeptiske politikerne til å stille seg bak beslutningen om en invasjon.

Problemet var at heller ikke disse opplysningene stemte.

- Inngikk Blair en pakt med president Bush?

Tony Blair hevdet at det ikke var tatt noen beslutning om å gå til krig, før etter parlamentet hadde gitt sitt samtykke i mars 2003. Men allerede ett år tidligere skal Blair ha lovet Bush evig troskap, og forpliktet seg til å støtte USA, uansett hvilken beslutning landet falt ned på. Tony Blairs mektige kommunikasjonssjef, Alastair Campbell, bekreftet under høringen i forrige uke det samme.

- Hvorfor lyttet han ikke til råd?

Blair ble advart mot invasjonen både av sin egen utenriksminister, Jack Straw og av Regjeringsadvokaten, Lord Goldsmith. Så sent som 7. mars 2007 konkluderte Goldsmith med at en invasjon trengte en ny FN resolusjon for å være lovlig etter internasjonal rett.

Presset han regjeringsadvokaten til å skifte mening?

To uker senere blir en kortversjon av Goldsmiths notat lagt frem for parlamentet, og her blir det hevdet at krigen er må anses som lovmessig, selv uten en ny FN resolusjon. Hvordan kunne Goldsmith plutselig ha skiftet mening i løpet av noen uker? Ble han presset av Blair?

- Satte Blair soldaters liv i fare?

Da tidligere forsvarsminister Geoff Hoon møtte til høringen i forrige uke, kritiserte han Tony Blair for å nekte Forsvaret å foreta de nødvendige forberedelser, i frykt for at opinionen skulle få mistanker om at Storbritannia planla et angrep. Resultatet var at britiske soldater manglet både utstyr og våpen.