-
Utenlandssjef Torill Brekke og kommunikasjonssjef Rolf Vestvik i Flyktninghjelpen vil ikke spekulere i hvem som står bak angrepet på tre av organisasjonens biler fredag, men kenyanske myndigheter tror sympatisører av geriljabevegelsen al-Shabaab kan stå bak bortføringen.FOTO: Aleksander Andersen / NTB scanpix
- Det er en massiv informasjonsinnhenting som pågår nå
Hvem står bak? Hvor har de savnede blitt tatt? Hva er målsetningen til de som står bak?, er blant spørsmålene alle involverte organisasjoner nå jobber på spreng med å få svar på, ifølge Kenya-ekspert Kjetil Tronvoll.
Fire av Flyktninghjelpens ansatte er savnet etter at flere av organisasjonens ansatte ble angrepet av en væpnet gruppe i flyktningleiren Dadaab nord i Kenya fredag. En kenyansk hjelpearbeider ble drept, og tre er såret. De er fløyet til Nairobi for å bli behandlet for skuddskader.
Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmusson, forteller at bilen hennes kom seg unna da bilkolonnen ble angrepet.
- Jeg så kidnapperne. Så vidt jeg kunne se var de fire menn bevæpnet med pistoler. De stoppet oss, og truet alle sammen. De har klart å ta en bil og forsvinne med den, forteller Rasmusson til NRK.
- Militgruppe står bak
Angrepet er enda en påminnelse om hvor vanskelig arbeidet er for hjelpearbeiderne som prøver å bedre situasjonen for de nærmere 500.000 flyktningene som oppholder seg i leiren.
Etter at to spanske hjelpearbeidere fra Leger Uten Grenser ble bortført i samme område i fjor rykket kenyanske tropper inn i Somalia for å slå tilbake mot den al-Qaida-tilknyttede militsen al-Shabaab.
De antar at gruppen står bak dette og flere andre lignende angrep.
Muligens på vei til Somalia
Politi og militære helikoptre fulgte etter kidnapperne, som rømte fra stedet med en av Flyktninghjelpens biler. Den ble senere funnet forlatt, og kenyanske myndigheter frykter at kidnapperne er på vei mot grensen til Somalia.
- Bilene ble funnet 30 kilometer fra Dadaab. Vi tror de fortsatt er innenfor Kenyas grenser, og at de rømmer til fots, sa Cyrus Oguna i den kenyanske hæren til nyhetsbyrået AFP fredag.
Forverret situasjon
Men fortsatt er det ingen som har tatt ansvaret for bortføringen eller kommet med krav om løsepenger.
Sikkerhetssjef i Flyktninghjelpen, Glenn Pettersen, mener situasjonen i området har forverret seg ytterligere etter den kenyanske militæraksjonen førte til en enda sterkere strøm av flyktninger til Dadaab.
- Det er en del store utfordringer med så store mengder flyktninger. Det er vanskelig å opprettholde lov og orden, og mange opportunister forsøker å dra nytte av situasjonen. For oss gjør dette situasjonen i området vanskelig å lese, sier Pettersen til Aftenposten.no.
Flyktninghjelpen har nå innstilt alt sitt arbeid i Dadaab, som med rundt 500.000 innbyggere regnes som verdens største flyktningleir.
– Vi har nå stengt alle våre kontorer, og folkene våre beveger seg ikke rundt i leiren inntil vi har fått oversikt over hva som har skjedd, sier utenlandssjef Toril Brekke til NTB.
- Stort tilbakeslag
Kjetil Tronvoll, professor ved Norsk senter for menneskerettigheter, tror alle bistandsorganisasjonene i området vil gå gjennom sine sikkerhetsrutiner på nytt etter den dramatiske hendelsen.
- Dette er et stort tilbakeslag for bistandsarbeidet i området, men det er for tidlig å si hva konsekvensene vil bli, sier Tronvoll.
Utrygt arbeid
Tronvoll sier det vanskelig å anslå om det er Al-Shabaab som står bak angrepet, men tror dette er ett av hovedscenarioene det nå jobbes med.
- Et annet senario er at det er en lokal gruppering som står bak, sier Tronvoll.
Han peker på at det er mye lokal bandittvirksomhet i området og at flere væpnede grupper har konflikter seg i mellom, noe som gjør arbeidet utrygt for hjelpearbeiderne.
- Hvor stor fare utsetter hjelpearbeiderne i området seg for?
- Selve leiren har ikke en sikkerhetsparameter. Det er en åpen leir i så måte. Når den ligger så nær Somalia-grensen er det mange sikkerhetsutfordringer. Men Flyktninghjelpen er en av verdens mest profesjonelle bistandsaktører og har sterke sikkerhetsrutiner. Men det er alltid elementer av usikkerhet i arbeidet de gjør.
Det er ikke uvanlig at bistandsarbeidere har med seg politi på slike oppdrag, opplyser sikkerhetssjef Pettersen. Men her trodde man altså at området var sikkert.
Tror spionfly er involvert i letingen
Av sikkerhetsmessige hensyn har Flyktninghjelpen vært svært sparsommelig med opplysninger om identiteten til de savnede.
Kenyansk politi har tidligere bekreftet overfor Reuters at en pakistaner, en filippiner, en canadier og en nordmann er bortført.
Ifølge Tronvoll jobber alle involverte nå på spreng med å få fakta på bordet med å få svae på hvem som står bak, hvor har de savnede har blitt fraktet og hva som er kidnappernes mål.
- Flyktninghjelpen, kenyanske myndigheter, Utenriksdepartementet og utenlandske etterretningsorganisasjoner vil bruke alle mulige nettverk og aktiverer gamle kontaktpunkter for å få mer informasjon. Det er en massiv informasjonsinnhenting som pågår nå, sier Tronvoll.
Han mener det er sannsynlig at også amerikanske ressurser har blitt mobilisert, blant annet ved bruk av spionfly.
- Amerikanerne har en droneflyplass i området og utfører jevnlig droneflyangrep mot Al-Shabaab-militsen. Dette er de beste spionflyene man har.
To kvinner holdes fanget
Det er første gang at utlendinger blir bortført i Kenya siden kenyanske regjeringssoldater ble sendt over grensen til Somalia for å ta opp jakten på islamistiske geriljasoldater i oktober i fjor.
Styrkene gikk inn i nabolandet få dager etter at to spanske kvinner som jobbet for Leger Uten Grenser ble kidnappet i Dadaab. De har ikke kommet til rette og blir fortsatt holdt fanget.
- Kenyanske styrker har ikke klart å etablere kontrollen man trodde de skulle få. De har hatt utfordringer med logistikk og med å koordinere sin aktivitet med styrkene fra Etiopia og Mogadishu. Hovedmålet er å komme til Kismayo , som regnes som hovedbasen til Al-Shabaab. Det har de ikke klart, sier Tronvoll til Aftenposten.no.
Les også:
Les også
Siste fra seksjon
-
Nå trives verdens største skilpadde igjen på stranden
Den maritime kjempen er utrydningstruet på verdensbasis. På en strand i Trinidad har de klart å snu trenden.
19 mai 2013 22:45
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest
- Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster?
Hver ikke-vestlige innvandrer koster Norge rundt 4,1 millioner kroner i snitt i livsløpet, skriver Finansavisen.
Brygger øl på kjøkkenet
Når tre kamerater møtes for å brygge øl, kan det gå hardt ut over et nyoppusset kjøkken. Økt interesse for hjemmebrygging har skapt en bransje i vekst.