- Det var fortvilende

Senere onsdag kveld ble intervjuet med henne vist på den største TV-kanalen i Østerrike, ORF.

- Jeg har spurt meg selv igjen og igjen hvorfor dette skulle hende akkurat meg blant millioner av mennesker. Stadig tenkte jeg at jeg ikke var kommet til denne verden for å la noen sperre meg inne og ødelegge livet mitt, sier hun i intervjuet som nyhetsmagasinet News publiserte onsdag.

Hun sier hun var fortvilet over denne urettferdigheten. - Dere har sikkert sett hvor lite fengselet mitt var. Det var til å fortvile over, sier hun i intervjuet.

Paranoid

Om sin kidnapper sier hun: - Han var veldig paranoid og var kronisk mistroisk. Hun vegrer seg for å si mer om Prikopil, fordi "han er død og kan ikke forsvare seg. Jeg synes ikke det er pent å rakke ned på en død mann - spesielt av hensyn til hans mor". Men hun innrømmer samtidig å ha hatt onde tanker om ham. - Flere ganger drømte jeg at jeg hadde en øks og kappet hodet av ham. 18-åringen sier at hun tror Priklopil handlet helt på egen hånd og at ingen andre virker å ha hatt noe med kidnappingen å gjøre.

Kontakt hver dag

Kampusch forteller at hun og Prikopil møttes i en eller annen sammenheng hver dag. - Jo, jeg var oppe hver dag, og vi gjorde noe sammen. Helt hverdagslige småting. Men etterpå ble jeg straks sendt ned igjen. For å sove. For å leve. Når han dro ut. - Jeg hadde valget, enten å være sammen med ham eller å være alene. Og ingen av disse alternativene var særlig tiltalende. Flukten - var den spontan eller planlagt, spurte intervjueren fra News. - Den var planlagt. Allerede da jeg var 12 drømte jeg om å flykte fra fengselet mitt - kanskje når jeg ble 15, når jeg var blitt sterk nok. Men jeg kunne ikke ta noen sjanser - aller minst på et fluktforsøk. Han var svært paranoid og kronisk mistroisk. Ett mislykket forsøk ville betydd at jeg aldri ville få sjansen til å slippe ut av fangeskap. Jeg var nødt til å få ham til å stole på meg. Kampusch sier hun som tolvåring lovte sitt fremtidige jeg å flykte. - Det var utrolig vanskelig å holde hodet kaldt i en sånn situasjon. Å prøve å signalisere med blikket at man trenger hjelp. Men ingen forstår deg, sier hun. Hun forteller at hun en gang ville hoppe ut av bilen. - Men han holdt meg fast og kjørte så fort at jeg ble slengt mot bildøra.

- Funnet seg til rette

18-åringen sier til News at hun selv er overrasket over hvor godt hun har funnet seg til rette i sitt nye, "normale" liv. Hennes største plage er en forkjølelse, og det første hun vil gjøre er å la seg vaksinere "mot alt mulig". På spørsmål om hva hun vil gjøre med livet sitt, sier Natascha at hun er åpen for alt, men at hun er spesielt interessert i psykologi, journalistikk, jus og skuespilleryrket.

- Verre for familien

Natascha Kampusch betegner kidnapperens selvmord som "unødvendig". - Ingen skal ta livet av seg. Han kunne forklart meg - og politiet - så mange ting, sier hun. Hun sier at forholdet til foreldrene er "veldig bra" og avkrefter dermed ryktene om stridigheter. - For familien må situasjonen ha vært langt verre enn for meg. De trodde jo at jeg var død. Mens hun ble holdt fanget, hørte hun at det ble drevet søk etter henne i innsjøer. - Det gjorde meg fortvilet, for jeg fikk følelsen av at man allerede hadde gitt opp å finne meg i live.