- Dette er ikke nødvendigvis negativt for nordmennene

- Den norske stat kan ta det helt med ro. Man kan ikke binde staten så lenge den ikke er en part i saken. Norge er uansett ikke ansvarlig for de tiltaltes handlinger på noen som helst måte, sier Harald Stabell om det enorme erstatningskravet som ble fremsatt ved den militære domstolen i Kisangani torsdag ettermiddag.

Like før rettsmøtet ble avsluttet, kom kravet fra regjeringen i DR Kongo om en erstatning fra den norske staten på 500 milliarder dollar - 3038 milliarder kroner, eller 1,3 ganger oljefondet.

FOTO: THOMAS HUBERT

- De tiltalte er norske statsborgere og medlemmer av Kongens garde. De kom for å spionere på vårt land. Vi vet ikke hvor mange våpen de har gjemt eller gitt til sine medsammensvorne for å destabilisere den fred dette landet har oppnådd etter store oppofrelser, sa regjeringens advokat Jean Akombo i sitt innlegg.

Sivil part

Det var tirsdag denne uken det ble klart at DR Kongo også er sivil part i saken, trolig knyttet til spionasjeanklagen.

- Jeg stiller spørsmål ved hvordan rettssystemet fungerer når den typen krav fremmes mot en som ikke er part i saken. Dette behøver ikke være negativt for de tiltalte. Det sier heller noe om rettssystemet som useriøst, sier Stabell.

Han har fulgt nøye med i rettssaken mot de to nordmennene som står tiltalt for drap, forsøk på drap, væpnet ran, spionasje, konspirasjon og ulovlig innehav av krigsvåpen.

Krever en kvart milliard

De to medpassasjerene som satt på i bilen, bileieren, fire familiemedlemmer av den drepte sjåføren og fagforeningen han var tilknyttet, er blant dem som krever erstatning av de tiltalte.

Tilsammen er det fremmet erstatningskrav mot de to nordmennene på 250 millioner kroner.

FOTO: Junge, Heiko

- Her er det tydeligvis mange som har store økonomiske interesser i utfallet av saken. Når vitner fremmer erstatningskrav, svekkes troverdigheten deres. Dette reiser spørsmål ved domstolenes legitimitet og den prosessen som foregår, sier Stabell.

Han betegner størrelsen kravene som «hinsides».

- At etterlatte reiser krav, er greit. Oppreisningskrav er vanlig også i Norge. Men størrelsen er hinsides. Også i USA, der det er vanlig med høye erstatningskrav, blir småpenger i denne sammenhengen, sier Stabell.

- Kan føre til reaksjoner

Han tror det faktum at vitnene fremmer erstatningskrav kan komme til å farge deres forklaringer overfor domstolene.

- I Norge ville slike vitneprov blitt tillagt liten betydning fordi vitnene har økonomisk interesse i utfallet. Jeg håper at domstolen ogaså i dette tilfellet vil vurdere vitnenes troverdighet som liten, sier Stabell, som uansett tror vendingen rettssaken har tatt gir grunnlag for at Norge og andre land kan komme med reaksjoner mot DR Kongo og rettsprosessen.

Stabell ser likevel mørkt på situasjonen til Moland og French, og særlig det faktum at de er stilt for en militær domstol som ikke er uavhengig.

- Jeg følger prosessen med interesse. Jeg er blant annet bekymret for at de tiltalte har valgt ikke å forklare seg for retten. Det er en høyst risikabel strategi som kan få følger for resultatet i deres disfavør, sier Stabell.

Bakgrunn