- Flyet ble neppe plutselig ødelagt

Mogens Holgaard, leder i den danske pilotforeningen, har fløyet i 35 år.

– Jeg tror ikke på noen teori om «big bang», at noe plutselig har ødelagt flyet. Jeg tror mer på en serie med voldsomt uheldige omstendigheter, med skader på flyet som har oppstått i en situasjon med svært vanskelige flyforhold. Det du læres opp til når uhellet inntreffer, når f.eks. motoren svikter, er å følge prosedyren.

Prosedyren sier: Bevar kontrollen over flyet, lag en handlingsplan, arbeid etter den. Du skal finne ut av hvorfor en strømsvikt har oppstått, passe på å ikke miste fart, passe på å ikke fly for fort, begge deler kan være farlig, og du skal roe passasjerene. Har pilotene måttet gå over på ett av de i alt fire backupsystemene, der de må orientere seg ved hjelp av mindre avansert navigasjonsutstyr, krever det ekstra konsentrasjon. Hadde de hatt kontrollen, hadde de kunnet varsle om behov for redningstjeneste. Det sannsynlige er at problemene bare har eskalert, sier Holgaard til Aftenposten.

Kjent uværsområde.

Han understreker at han på ingen måte sitter på svarene om hva som skjedde da Airbus-flyet fra Air France forsvant over Atlanteren på vei fra Rio de Janeiro til Paris natt til mandag. Men han beskriver et mulig scenario for passasjerene og mannskapet om bord i flyet, drøyt 10000 meter over havet, på vei nattetid gjennom et beryktet uværsområde.

Ifølge Holgaard kan flyet, evt. med en værradar som var slått ut og i mørket, ha blitt omringet av voldsomme tordenskyer, kjent som cumulusskyer.

– De ligner paddehatter, med avsindig kraftige opp- og nedadgående vindstrømmer. Ofte vil det hagle og lyne i disse skyene, som når opp i vanlig flyhøyde på 10-11 km, og enda høyere. Ved hjelp av værradaren forrest på flyet må man forsøke å fly utenom tordenskyene. Men det kan oppstå situasjoner der skyene er tettere på enn man er klar over, og der skyene lukker seg om flyet, sier han.

Har egen værradar

Air France-flyet av typen Airbus A330-200, og med rutenumre AF 447, ble rammet av tordenvær og helt eller delvis strømsvikt over 50 mil utenfor kysten av Brasil.

Ifølge leder for Norges Flygerforbund, Jan Dieset, dekker flyets egen værradar fint et par hundre kilometer av området det skal inn i. Radaren fungerer etter ekkoloddprinsippet.

– På pilotenes display dukker fargekoder opp, som grønne punkter for enklere skyer, så gule, oransje og røde punkter, etter hvor heftige skysystemene er, beskriver Dieset.

– Hva om værradaren svikter?

– Da mister man føre var-oversikten. Men fremdeles vil man se lysglimt og tordenbyger. Lyn synes like lett i denne høyden som på bakken. Man flyr visuelt, og kan be om rapporter fra andre fly.

Neppe mobilkontakt.

– Hva gjør man for å unngå uvær?

– Det vanlige, for å unngå kumulusskyer, er å gå opp, og fly over dem.

– Hvis dette området er kjent for uværsystemer, hvorfor er det en vanlig rute?

– Jeg har fløyet ruten selv

- Rundt ekvator er det uansett sterke vinder, det har bl.a. med jordens rotasjon å gjøre. Ett sted må man gjennom, og det gjelder å finne den mest behagelige ruten. Er det varslet ekstremt vær, flyr vi ikke gjennom. Men disse flyene tåler ekstremt sterke påkjenninger, og hva som skjedde her vet vi ikke.

– Det hevdes at flere passasjerer slo på mobiltelefoner og sendte sms’er. Kan dette ha forverret problemene for flyet?

– Det tror jeg absolutt ikke. Jeg tror ikke noe på dette med sms’er. For å sende slike meldinger fra fly, må du befinne deg i nærheten av en stor by, sier Dieset.