- Fremtiden er usikker

- USA er i krig, slo president Bush fast den 11. september for fem år siden. Det er landet fortsatt. I tillegg representerer USA og Europa to motpoler i den vestlige verden, en utvikling som er en direkte følge av terrorangrepene på World Trade Center.

Motstanden øker

- USA mistet mye av sin troverdighet og legitimitet som Vestens leder, mener Tore Bjørgo, professor og og forskningssjef ved Politihøgskolen. Han sier at USA hadde stor støtte fra verdenssamfunnet da de erklærte krig mot terror, og det var stor enighet rundt de militære operasjonene i Afghanistan etter 11. september. - Men så valgte Bush-administrasjonen å gå inn i Irak, noe som har langt mindre oppslutning. Også innad i USA øker motstanden. Dette har ført til at Irak har overtatt for Afghanistan som treningsarena for internasjonale terrorister, sier han. Forsker Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier mener det er høyst beklagelig at den vestlige verden er splittet i sitt syn på hvordan man skal bekjempe terror. Spesielt gjelder dette bruken av militærmakt som brukes hyppigere av USA. - Splittelsen svekker både Europa og USA, noe terroristene spiller på, sier han.

Lærepenge

Han viser til det tydeligste eksempelet, som er krigen i Irak. - Irak-krigen har blitt en betydelig belastning på USA. Betegnelsen hengemyr dukker stadig opp, og sammenligningene med Vietnam-krigen dras frem oftere. Siden USA har få allierte med styrker i Irak, må de ta hele den menneskelige og økonomiske kostnaden selv. Romarheim mener USA har fått seg en kraftig lærepenge. I tillegg har synet på USA endret seg betraktelig. - USA hadde en sterkere støtte før Bush innførte begrepet "ondskapens akse" i sin State of the Union tale i 2002. Etter det gikk det gradvis nedover, og motsetningene mellom USA og Europa har økt, slår Romarheim fast.

Feilslått strategi

Ifølge Bjørgo er fremtiden usikker. I Irak er det fare for borgerkrig, og volden i Afghanistan har blusset opp. Midt-Østen ulmer. USAs ensidige satsning på militær makt i bekjempelsen av terrorismen er feilslått. - USA har vist militærmaktenes begrensing, noe som gir terrorister vann på mølla. Bush har ikke klart å knekke rekrutteringen. Tvert i mot har det gitt grobunn for ny radikalisering og rekruttering, sier Bjørgo. Han mener at det er her den største forskjellen mellom Europa og USA ligger. - Europa har valgt et bredere spenn av virkemidler, og med større vekt på forebygging av radikalisering. Og Norge har valgt kurs langs den vesteuropeiske linjen, og relativt uavhengig av USA, sier Bjørgo. Les også: - Al-Qaida er en åpenbar trussel

Angår Norge

Romarheim peker også på at Norge aldri har vært utsatt for terrorisme, noe man ofte glemmer i diskusjoner om Norge er et aktuelt terrormål eller ikke. - Ofte er konfliktnivået høyt og det skjer en eskalering i landet der terroraksjonene finner sted før man får ekstreme handlinger. Man ante jo for eksempel at noe kom i London. Derfor er det viktig å ikke svartmale situasjonen for Norges del. Han understreker likevel at terror angår Norge. - Terrorisme angår dessverre hele verden. Vi må ha et fornuftig og årvåkent blikk på situasjonen, men unngå hysteri og unødvendig påtrengende sikkerhetstiltak avslutter han.

USA tviler

Også blant den amerikanske befolkningen og sitt eget parti har Bush-administrasjonen mistet støtte. På bakgrunn av dette har Bush endret sin kommunikasjonsstrategi betraktelig det siste året, forteller Romarheim. - Bush har helt siden angrepene sagt at han har basert sine beslutninger på CIAs etterretning, som viste seg å være feil. Dermed gis CIA skylden for Irak-krigens tynne grunnlag. Men fra høsten 2005 har presidenten så smått begynt å erkjenne sin egen delaktighet og prøver en mer forsonlig linje som anerkjenner kritikk, sier han. Årsaken er ifølge Romarheim den lave oppslutningen om Irak-krigen, administrasjonen og det kommende valget.

Trapper opp

De siste dagene har Bush gått tilbake til å holde en rekke konforontative taler. Ifølge Romarheim inneholder talene sterkere propaganda enn på lenge, noe også en rekke amerikanske medier reagerer på. I tillegg viser presidenten mer åpenhet. - Bush er mer detaljrik og spesifikk enn før når han omtaler terrorismen, og uttaler seg om de hemmelige CIA-fengslene som til nå har vært et ikke-tema. Hans henvendelser er til det amerikanske folk som han hevder ikke lar seg rokke, og han siterte blant annet foreldrene til en soldat som omkom i Irak og ble begravd dagen før talen, sier Romarheim. Hvordan har 11. september endret USA?

Hvordan har USA endret seg fem år etter angrepene 11. september? Klikk på pilene under grafikken for å se hvordan sentrale begivenheter har påvirket ulike samfunnsområder.