- Ingen sammenheng mellom de tre jordskjelvene

12. januar ble Haiti utsatt for et jordskjelv som målte 7 på Richters skala. Konsekvensene ble forferdelige. Over 200.000 døde.

Så, 27. februar, ble Chile rammet av et langt kraftigere jordskjelv. Dette skjelvet målte 8,8 på Richters skala, noe skalaen betegner som «svært kraftig». De materielle skadene var store, men dødstallene ligger langt under de Haiti opplevde. Trolig omkom mindre enn 1000 mennesker.

Natt til mandag ble Tyrkia rammet av et jordskjelv som målte 5,9 på Richters skala, ifølge United States Geological Survey. Foreløpige dødstall er på 51 mennesker, skriver CNN.

Les også: Minst 38 døde etter kraftig jordskjelv i Tyrkia

Tilfeldig

Er det noen sammenheng mellom disse tre katastrofene? Er jordskorpen spesielt aktiv for tiden? Svaret er nei på begge spørsmål, ifølge geolog Hilmar Bungum ved Norwegian Seismic Array (NORSAR).

- Det er tilfeldig at vi har hatt disse tre jordskjelvene i år. De har ingen sammenheng med hverandre, sier Hilmar Bungum til Aftenposten.no.

Han forteller at jordskjelvbildet over tid er stabilt. Områder der kontinentalplater møter hverandre eller havplater, opplever periodevise jordskjelv. Erfaring og statistikk gjør at geologer kan si noe om hvor hyppig jordskjelv forekommer i et gitt område. Mindre skjelv forekommer oftere, mens det kan gå fra 400 til 800 år mellom de største - megaskjelvene.

Det er tilfeldig at vi har hatt disse tre jordskjelvene i år. De har ingen sammenheng med hverandre. Hilmar Bungum, geolog ved NORSAR

- Betyr dette at man kan forutse jordskjelv?

- Å forutsi tid, sted og styrke for et skjelv har vist seg vanskelig. Det finnes ikke noe særlig håp om å klare dette, sier Bungum.

Hilmar Bungum er forsiktig med å spå hvor neste ødeleggende jordskjelv vil komme. Han påpeker imidlertid at Japan og Sør-California er jordskjelvutsatte områder som ikke har opplevd store skjelv på en stund.

Et fattigdomsproblem

Jordskjelv skapes av bevegelser i jordskorpen, helt uavhengig av menneskelig påvirkning. Likevel er de voldsomme ødeleggelsene i stor grad et menneskeskapt problem.

- Jordskjelv får større og større konsekvenser. Det henger sammen med befolkningsøkning og urbanisering. Stadig flere mennesker bor tett i store byer. Mange fattige mennesker bor i jordskjelvutsatte områder, sier Hilmar Bungum.

Jordskjelvet i Chile var omtrent 500 ganger sterkere enn det som rammet Haiti. Men chilenerne var bedre forberedt og bygningene tålte jordskjelv bedre. FOTO: AP PHOTO/Silvia Izquierdo

FOTO: Silvia Izquierdo

Særlig dårlig bygde hus er et problem. Jordskjelvene i Haiti og Chile er illustrerende. Selv om skjelvet i Chile var mye kraftigere, døde langt flere på Haiti. Bungum trekker frem Midtøsten som et jordskjelvutsatt område der bygningskonstruksjonen har fått store konsekvenser under jordskjelv.

- Mange bygninger er svakt konstruert, men med tunge tak for å holde varme og kulde ute. Slike bygninger kollapser lett under jordskjelv, sier Bungum.

Han nevner jordskjelvet i Armenia i 1988 som et skrekkeksempel. Slurvete bygde Sovjet-blokker kollapset i stor stil og 25.000 mennesker mistet livet.

Dagens situasjon er paradoksal og trist, ifølge Hilmar Bungum:

- Skadene etter jordskjelv fortsetter å øke, selv om vi i dag vet bedre hvordan vi kan begrense slike skader enn noen gang tidligere.

Les også: Haiti vil rammes igjen