- Inni meg gjorde det vondt

Aftenposten.no har bedt utvalgte personer om å fortelle hvor de var og hvordan de opplevde 11. september 2001. Til høyre kan du selv fortelle hvordan du opplevde dagen, og se hvordan andre lesere ble påvirket av 11. september. Thorbjørn Jagland, tidligere utenriksminister:- Jeg satt i sentralstyremøte i Arbeiderpartiet, på det tidspunktet var jeg både leder i Arbeiderpartiet og utenriksminister. - Jeg opplevde situasjonen som utrolig dramatisk. Først fikk vi inn melding om at et fly var styrtet inn i World Trade Center. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro: Om det var en ulykke eller hva det var. Da vi fikk beskjed om at Pentagon var rammet, ble det enda mer uvirkelig, og jeg forsto at det måtte dreie seg om krig eller en form for terrorhandling. Vi avbrøt møtet med en gang, slik at vi kunne komme i gang i Utenriksdepartementet og ta de forholdsregler som var nødvendig. Fordi jeg var utenriksminister var jeg mer opptatt av å finne ut hva man kunne gjøre enn de sterke følelsene. Gunnar Stålsett, biskop:- Jeg skulle raskt innom i bispeboligen og skrudde min vane tro på CNN. Først trodde jeg at det var en av disse idiotiske skrekkfilmene, men da det gikk opp for meg at dette var virkelig og det skjedde nå, opplevde jeg frykt. Det neste sjokk kom da president Geoege W. Bush kom med sin uttalelse om at "vi" må svare med et korstog. - Noen dager senere gikk jeg sammen med en rekke ledere fra forskjellige religioner i en prosesjon gjennom New Yorks gater fram til ruinene. I den verdensomspennde organisasjonen "Religioner for Fred" ville vi motvirke forsøk på å gjøre terrorisme til religionskrig. - I varmen og røyken fra ruinene, og i støyen og støvskyene fra bulldoserne, ba vi våre bønner for de døde og etterlatte. 9/11 har ført religionene nærmere hverandre til tross for økt religiøs og politisk fanatisme som spiller på fiendebilder. Åge Hareide, landslagstrener i fotball: - Jeg var akkurat ferdig på trening med Brøndby utenfor København. - Jeg var på vei hjem da det første flyet smalt inn. Da jeg kom hjem, slo jeg på TV. Men jeg registrerte ikke helt hva som skjedde. Tilbake i stua smalt det andre flyet inn i det andre tårnet. Da trodde jeg at amerikanerne hadde laget en ny katastrofefilm, og jeg tenkte at nå har de gått litt for langt. Men deretter så jeg at den danske nyhetskanalen hadde gjester i studio, og at dette virkelig var alvor. Dermed ble jeg sittende foran TV-en utover ettermiddagen og kvelden. Det var en skrekkopplevelse! Aslam Ahsan, Ap-politiker og leder for Ressurssenter for pakistanske barn: - Jeg kjørte bil da jeg hørte nyheten om angrepet på World Trade Center på radioen. Jeg forsto ikke helt sammenhengen, men jeg reiste rett hjem og fulgte TV-sendingen på BBC. - Det var en skrekkopplevelse, verre enn den verste sciencefictionfilmen, og jeg forsto ikke hvordan det kunne være mulig. Vi kjente ikke til Al-Qaida på dette tidspunktet, men mine første tanker var at dette var meget uheldig for muslimer verden over. At konsekvensene skulle blir så store var veldig fjernt for meg. Angrepet førte direkte til krigen i Afghanistan, deretter invasjonen i Irak og antallet sivile som har mistet livet er enormt – uten at man har kommet noen vei. Terrorbekjempelsen har ført til enda mer terrorisme, og det har skapt en frykt blant oss alle. Det bildet vi ser i dag, med terrornettverket som er bygget opp, er enda mer dramatisk enn bildet vi så for fem år siden. Jens Riisnæs, NRKs reiseguru: - Jeg var oppe i NRK for å lage radioprogram. Jeg var tilfeldigvis innom Nitimens lokaler. Der var det helt stille. Alle sammen sto og så på tv-skjermen. Jeg husker veldig godt bildet på skjermen av de to tårnene. Tanken min var øyeblikkelig: Dette kan jo ikke være ulykke. Det var jo ikke en flystyrt. Derfra gikk det bare i hundre. Jeg satt klistret til fjernsynsskjermen hele kvelden, og jeg ser vanligvis ikke på tv. - Terrorangrepet har ikke påvirket mine reisevaner. Det betydde i grunnen ingenting for meg. For den triste utviklingen innenfor den muslimske kulturkretsen hadde jeg observert mange år tidligere. Så jeg var mentalt forberedt. Men jeg vil understreke at det fortsatt er like fantastisk positivt å reise innen den muslimske kulturkretsen, for folk er så vennlige. Dette er fascinerende områder å reise i, og det er viktig å reise dit. Men reis på egenhånd, og ikke i organiserte grupper. Linn Ullmann, forfatter og journalist: - Jeg hadde nettopp kommet hjem fra bryllupsreise i New York da jeg fikk beskjeden. - Jeg var rystet, og fikk en sjokkerende følelse av umettelighet – når kommer neste fly? Jeg har bodd lengre i New York enn i Norge, og har en stor vennekrets der. Ettermiddagen ble brukt til å ringe mine venner og følge med på CNN. Aslak Sira Myhre, daglig leder for det nye Litteraturhuset, forfatter og tidligere RV-leder: - 11. september 2001 hadde vi akkurat tapt et stortingsvalg, og jeg var ute i skogen og gikk tur i Nordmarka. Jeg fikk ikke med meg noen ting før kvelden kom. Min første tanke var at "nå kommer de til å gå til krig". - Selvsagt reagerer man med gru når så mange blir drept. Men jeg fryktet det som skulle komme i etterkant; polariseringen mellom den islamske verden og Vesten, og den aggressive amerikanske krigspolitikken. 11. september kunne ha vært en enkelt hendelse, men det varslet en ny epoke med krig. Jahn Otto Johansen, utenrikskommentator i NRK:- Jeg var i Berlin. Jeg var tilfeldigvis innom hotellrommet og så på skjermen at det ene tårnet sto i brann. Jeg trodde det var en ny, grotesk spenningsfilm. Mens jeg sto der, slo et fly til inn i det andre tårnet. Det tok tid før det gikk opp for meg at det var virkelig. - Så jeg gikk jeg ut i gatene. Nyheten ble kjent med lynets hastighet. Berlinere, i sin solidaritet med amerikanerne (men ikke med Bush), strømmet til den amerikanske ambassade med blomster og tente lys. På null komma null laget studentene t-skjorter med påskrift i berlinerdialekt: "Ick bin ein New Yorker", med henvisning til Kennedys ord i 1963. Jeg følte noe uvirkelig. Jeg kunne bare ikke forstå at det var mulig å slå til mot verdens eneste supermakt på denne måten. Wenke Eriksen, tidligere USA-korrespondent for NRK:- Jeg var i Washington som NRKs USA-korrespondent. - Det var jo like sjokkerende for meg som for alle andre. Jeg måtte dra rett på jobb, og så røyken stige fra Pentagon. Terrorangrepene innledet en lang periode med intensiv jobbing. Det var veldig sterk opplevelse, og interessant fra et journalistisk ståsted. Kåre Willoch, tidligere statsminister: - Vi satt i bilen oppover Begnadalen på vei til en hytte i Vestre Slidre. Vi skrudde på radioen, og kom inn helt på slutten av en nyhetsmelding. Der hørte vi at kronprinsparet var i god behold, forteller Willoch.- Jeg skjønte at noe hadde skjedd i Amerika, for de var på tur der. Det virket veldig mystisk, og vi fikk etter hvert forklart hva det dreide seg om. Man kunne jo ikke på det tidspunktet vite hvor stort dette egentlig kunne bli, sier Høyre-mannen. Willoch har liten sans for den amerikanske reaksjonen på angrepet: - Den har jo åpenbart ikke vært vellykket. Terrorisme har jo ikke blitt noe mindre, men et større problem. Irak er i grusomme vanskeligheter. Det er vel grunn til å anta at dette medvirket til angrepet på Irak, noe som var et fullstendig feilspor i forhold til saken, sier Willoch. Imam Zulqarnain Sakandar Madni, leder for Norges forente ulama (lærde)- Jeg var på universitetet og fikk vite det av venner som hadde sett det på TV. Opplevelsen var skummel, og det var ikke til å tro at noe slikt kunne skje. - Samtidig reagerte jeg på at man begynte å snakke om muslimer med en gang, uten å ha noen bevis, og at man øyeblikkelig bestemte seg for hvilken retning etterforskningen skulle ta. Begge handlingene var uakseptable: Dette var ikke menneskelig, det kan ikke aksepteres av noen, og ingen religion tillater noe slikt. Men det er heller ikke riktig å bevisst peke ut en hel folkegruppe som skyldige. Det kan ikke være slik at alle muslimer i verden får skylden for det som skjedde. Muslimer støtter ikke disse handlingene. Hvorfor skal man da skylde på oss? Marit Bjørgen, skiløper: - Jeg var på samling i Salt Lake i USA. - Det ble litt spesielt siden jeg befant meg i USA. Vi var jo redde for hva som kunne skje. Jeg kan ikke si jeg gledet med til flyturen hjem heller. Bjørn Hansen, programleder i URIX:- Jeg satt i NRK-kantina med min kollega Ole Kristen Harborg. Rundt klokken tre gikk vi ned til redaksjonen, og så at folk der nede sto samlet rundt en TV-skjerm som hang ned fra taket. Da jeg spurte hva som var skjedd, sa noen at et fly hadde feilnavigert inn i World Trade Center. J - I ryggmargen kjente jeg da at dette måtte være en terrorhandling eller et angrep av noe slag, at det ikke var en ulykke. "Her er det bare å glemme privatliv de neste to dagene, tenkte jeg. Jeg ringte hjem til min kone og sa: -Kom deg hjem og se på fjernsyn. Regn ikke med meg på et par dager!" Det hele gjorde et enormt menneskelig inntrykk på meg. Dette var jo en del av mine omgivelser da jeg var korrespondent i USA, og jeg har også vært mye i New York på feriereiser. Jeg greide å holde meg kald og rolig under sendingene, men inni meg kjente jeg at det gjorde vondt. Saera Khan, stortingsrepresentant for Ap: - Jeg var hjemme, trøtt og deppa etter stortingsvalget, og fulgte nyhetene på tv. Jeg var stortingskandidat for Arbeiderpartiet, og vi hadde gjort tidenes dårligste valg. Det var helt forferdelig da dette kom i tillegg, jeg ble vanvittig lei meg og det gjorde veldig vondt.- Det var rett før jeg skulle til Hersleb skole og holde foredrag. Der er det mange elever med innvandrerbakgrunn, og jeg kom for å snakke om hvor viktig det er å engasjere seg i politiske spørsmål. Jeg fikk de umiddelbare reaksjonen fra elevene. Mange var veldig lei seg, men flere av guttene jublet og så på Osama som en stor helt. Vi har fortsatt utrolig mye ugjort når det gjelder å reformere og modernisere islam. Per Egil Hegge, tidligere redaktør i Aftenposten:- Jeg satt på kontoret i Aftenposten og funderte over resultatet av stortingsvalget dagen før – og var stadig profesjonelt ergerlig over at de fleste mediene hadde dekket valgkampen så dårlig. Jeg hadde radioen på og hørte i nyhetene kl. 1500 at et fly, sannsynligvis et småfly, hadde truffet en skyskraper på Manhattan. Jeg slo på fjernsynet, så World Trade Center og røyken, og da så jeg det andre flyet ramme den andre skyskraperen. Jeg trodde i et sekund eller to at det måtte være en reprise, før jeg skjønte at dette gikk på direkten, at det dermed var to fly, og at det følgelig måtte være noe langt mer enn en ulykke. Noen sekunder senere skjønte jeg at det kom til å bli en lang dag på jobben – og at det ikke var den vesentligste siden ved saken. Hvordan 11/9 endret USA
Hvordan har USA endret seg fem år etter angrepene 11. september? Klikk på pilene under grafikken for å se hvordan sentrale begivenheter har påvirket ulike samfunnsområder.