- Iran blir aldri som før

Tirsdag morgen meldte iransk statlig fjernsyn at Vokterrådet har besluttet at presidentvalget ikke skal annuleres.

- Det kom vel ikke akkurat som noen overraskelse. Det har vært Vokterrådet, ayatollah Khamenei og president Ahmadinejads mening hele tiden at valget er gyldig og ikke vil annuleres, sier Bjørn Olav Utvik, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo, til Aftenposten.no.

En annen Midtøsten-ekspert, professor Nils A. Butenschøn, mener beslutningen er et signal om at det nå vil bli enda sterkere konfrontasjoner i Teherans gater. Butenschøn er direktør for Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, og har Midtøsten som sitt spesialområde.

Det har vært en dragkamp innad i Vokterrådet i forkant av denne beslutningen, og det er de konservative kreftene i rådet som har vunnet kampen, ifølge Butenschøn.

Dilemmaet iranske myndigheter nå står overfor, er å velge hvor stor grad av makt regimet skal tillate seg å bruke for igjen å få kontroll over situasjonen i landet.

- Man frykter jo at regimet vil bruke såkalt «nødvendig» makt for å få ro i Iran igjen.

- Reformgrupper vil trolig forbys

Men en ting er sikkert ifølge professor Butenschøn; det blir aldri som før i Teherans gater igjen.

- Tingene kommer ikke tilbake dit de var. Nå vil alt enten bli mye verre enn det var, eller vi får en revolusjonslignende omveltning. Eventuelt kan det bli en mellomting - en maktdeling innad i det eksisterende regimet, sier han.

Utvik er enig i dette, og tror at dersom det ikke blir noen konstitusjonell endring, så vil makthaverne sannsynligvis «feste grepet strammere» i Iran.

Demonstrasjonene vil trolig bli slått hardere ned på, flere vil arresteres, og reformgrupper som til nå har vært lovlige, vil trolig forbys.

Det kan tenkes at Mousavi fengsles eller får forbud mot å ytre seg, og Iran vil gå mer i retning et diktatur enn hva som var situasjonen før valget.

Samtidig vil dette gi rom for opposisjonen, som langsomt kan bygge opp en illegal motstandsbevegelse, tror Utvik.

FOTO: BEHROUZ MEHRI

- Det er vanskelig å si, vi lærer om dette hver dag, og uventede ting kan plutselig skje. Mye kommer an på Ekspertrådet nå, sier Utvik.

- Irans Gorbatsjov

Ifølge Nils A. Butenschøn kan situasjonen i Iran nå ha kommet til et slags «point of no return» der opposisjonensbevegelsen har antatt en nær revolusjonær karakter, hvor det helt avgjørende for Irans fremtid vil være hva opposisjonens frontfigur Mir Hossein Mousavi velger å gjøre.

- Han står nå overfor et voldsomt dilemma. Han tilhører regimet selv, er godtatt av systemet, og har vært en sentral del av Irans styre siden revolusjonen i 1979. Han ville nok i utgangspunktet ikke ha stått på barrikadene for en revolusjon, men den dynamikken som har gjort seg gjeldende i Iran siden valget, kan nettopp bringe ham i en slik rolle, som en Irans Gorbatsjov. Dersom noen skal lede Irans opposisjon gjennom en ny revolusjon, må det være ham.

FOTO: Str

Mousavis skjebnevalg

Lørdag, da demonstrasjonene i Teherans gater herjet som verst, sa Mousavi til tilhengerne sine at han var rede til å bli martyr for å få valget annulert. Nå har Vokterrådet vedtatt at nettopp dét ikke kommer til å skje.

- Mousavi ville nok ikke sagt det om det bare var noen dager tidligere, igjen er det denne dynamikken som gjør seg gjeldende. Nå kan han nærmest måtte stille seg i spissen for en revolusjonær bevegelse for å endre regimet, og et interessant spørsmål da, vil være i hvilken grad han har kontroll over denne bevegelsen - eller om det er bevegelsen som styrer Mousavi?

Butenschøn sier at Mousavi nå veldig raskt, dersom han ikke har gjort det alt, må velge om han vil stille seg i spissen for opprøret og kjøre løpet helt ut, eller om han vil forsøke å roe gemyttene og gi seg.

Dette valget som Mousavi gjør, vil i stor grad være med og prege Irans fremtid den nærmeste tiden.

Tror opprør vanskelig lar seg gjøre

Bjørn Olav Utvik er usikker på om opposisjonen i Iran er i stand til å starte et revolusjonært opprør og velte makten.

- Hvordan skulle et slikt opprør ta form? spør han retorisk.

- Opposisjonen måtte fått militæret på sin side, og overtatt radio- og TV-stasjoner, og det tror jeg vanskelig lar seg gjøre. Det finnes ingen væpnet opposisjon i Iran i dag – heldigvis, kan man kanskje si, sier Utvik.

Han mener at det man kan håpe på er at det folkelige engasjementet kan få maktapparatet til å gå inn for en endring i landets styreform.

FOTO: HASAN SARBAKHSHIAN

- Ekspertrådet siste mulighet

- Konstitusjonelt sett er det bare én ting som kan gjøres for å endre på valgresultatet og den nåværende situasjonen, og det er at Ekspertrådet avsetter ayatollah Khamenei.

Ekspertrådet er Irans aller øverste myndighet, og velges hvert åttende år. Det er ekspertrådet som velger Irans øverste åndelige leder, og er det eneste organet som har mulighet til å avsette ham.

Det er ayatollah Hashemi Rafsanjani som er leder for Ekspertrådet, og ifølge Utvik skald et nå gå en del ubekreftede meldinger på at Rafsanjani vil prøve å få med resten av Ekspertrådet på å avsette Irans åndelige leder, ayatollah Khamenei.

FOTO: BEHROUZ MEHRI

- Men det er viktig å understreke at dette er ubekreftet, og at selv om Rafsanjani prøver på dette, kan det godt tenkes at han ikke lykkes i å få med seg resten av Ekspertrådet, men det er den eneste konstitusjonelle måten å få endret valgresultatet på, sier Utvik.

- Ingen trodde Berlinmuren ville falle så raskt

Den nærmeste tiden vil vi uansett være vitne til en intens maktkamp, anslår Nils A. Butenschøn.

Innad i opposisjonen er det splittelser og uenigheter, og selv om drapet på Neda har blitt en viktig, samlende faktor, er det fortsatt ulike krefter, med ulike interesser, i opposisjonen.

Presteskapet er splittet, og selv om ayatollah Khamenei har revolusjonsgarden på sin side, skal det også være uenigheter og strid i Basij-militsen.

Selv er ikke Butenschøn altfor optimistisk med tanke på en iransk revolusjon.

- Mest sannsynlig vil regimet stramme grepet og bruke den makten de har for å stanse opposisjonsbevegelsen. Men, på den annen side: Ingen trodde Berlinmuren ville falle heller, og i alle fall ikke så raskt som den gjorde, avslutter professoren.