- Iran ønsker bevegelse i atomstrid

EUs utenrikssjef Catherine Ashton sa etter et forhandlingsmøte i Iraks hovedstad Bagdad onsdag og torsdag at samtalene fortsetter i den russiske hovedstaden 18. og 19. juni. Hun mante iranerne til å ta praktiske skritt for å dempe verdenssamfunnets bekymringer over atomvirksomheten.

Iran hevder at landets kjernefysiske program bare tjener fredelige hensikter, og at målet er å bygge kjernekraftverk som kan forsyne landet med strøm.

De vestlige landene mistenker regimet i Teheran for å forsøke å skaffe seg atomvåpen.

- Vanskelig

Iran har anklaget andre land for å ha skapt en vanskelig atmosfære under forhandlingene i Bagdad.

Det er ikke klart hva som konkret har skapt misnøyen på iransk side. På forhånd ble det meldt at Iran ville få presentert et detaljert forslag der målet er å få Iran til å stenge et omstridt anlegg for anriking av uran.

Iran har på sin side ønsket en øyeblikkelig lemping av sanksjonene mot landet før de vil gå med på krav fra de seks landene som deltar i forhandlingene.

Catherine Ashton forhandler på vegne av USA, Storbritannia, Frankrike, Russland, Kina, samt Tyskland - også kalt P5+1. Der er innstillingen at sanksjonene ikke vil bli trappet ned før Iran har vist vilje til konkret handling.

Ifølge iranske medier har den iranske siden krevd en større gjensidighet i forhandlingene, men uten å få gjennomslag.

Optimisme

Begge parter syntes å gå til forhandlingsbordet med en seriøs innstilling. Selv USA uttrykte på forhånd forsiktig optimisme om at Iran vil gå med på full åpenhet om sitt atomprogram.

Den nye forhandlingsrunden om Irans atomprogram startet med et møte i Istanbul i april og fortsatte onsdag i Bagdad. Meningen var at samtalene skulle avsluttes onsdag kveld, men natt til torsdag ble det klart at partene trengte mer tid.

Vestlige eksperter erkjenner at Iran per i dag ikke har noe atomvåpenprogram, og at landets ledelse heller ikke har gitt grønt lys til å utvikle slike våpen. Irans president Mahmoud Ahmadinejad har gjentatte ganger slått fast at atomvåpen strider mot islam, og det samme har landets åndelige overhode, ayatolla Ali Khamenei.

Lavanriket uran

Vestlige ledere vil likevel ha klare begrensninger på Irans sivile atomprogram, først og fremst anrikningen av uran.

Iran har undertegnet ikkespredningsavtalen for atomvåpen og har også åpnet sine atomanlegg for inspeksjon fra det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

For å kunne benyttes i atomvåpen må uran ha en renhetsgrad på 90 prosent, mens Iran anriker sitt uran til 20 prosent for å benytte det som brennstoff i et atomkraftverk de har bygd med russisk hjelp.