• Nobelprisvinnerne sjarmerte

    På pressekonferansen fredag snakket de tre fredsprisvinnerne om hva prisen betyr for dem.

    VIDEO: Aftenposten Video

- Jemen kom inn fra sidelinjen

Fredsprisvinnerne favner over forskjellige temaer, og fredsbudskapet fra Norge kan blir mer utydelig i år. Men det er en meget god fredspris, mener Jan Egeland, Europadirektør i Human Rights Watch.

Årets fredspris deles likt mellom tre kvinner, to fra Liberia og én fra Jemen.

President Ellen Johnson-Sirleaf (72) og direktør Leymah Gbowee (39) ved Women Peace and Security Africa i Liberia var sentrale aktører i fredsprosessen etter den andre liberiske borgerkrigen som endte i 2003.

Liberia er fortsatt preget av den omfattende borgerkrigen som varte frem til 2003. Over en kvart millioner mennesker ble drept, og store deler av infrastrukturen er fortsatt i ruiner.

Les også

- Dette er ingen «kvinnepris»

Eksperter mener de tre fredsprisvinnerne ikke har en ren kvinneagenda.

 

Landet har langt på vei sikret fred og stabilitet , og mange ser til landet som et eksempel til etterfølgelse.

I Jemen står menneskerettighetsaktivisten Tawakul Karman (32) midt oppe i et pågående opprør mot landets president Ali Abdullah Saleh, som fortsatt sitter med makten, til tross for gjentatte løfter om å gå av.

 Karman, som spiller en viktig rolle i demokratibevegelsen i landet, har vært arrestert flere ganger.

Utydelig budskap?

Nobelkomitéen løfter frem Liberias demokratisering og Den arabiske våren i sitt valg av fredsprisvinnere i år. Dette er to vidt forskjellige temaer.

Er det en risiko for at budskapet som sendes fra Norge blir mer utydelig denne gangen?

- Ja, det er det. Kampen i Jemen som Karman står midt oppe i, er mye klarere sammenlignet med innsatsen til Laymah og Sirleaf for en del år tilbake i Liberia, sier Jan Egeland, Europadirektør i Human Rights Watch.

- Det er ingen tvil om at de to fra Liberia skulle ha hatt prisen for flere år siden. Jeg antar at de har stått på en slags venteliste en stund, og at tiden nå var moden. Prisvinneren fra Jemen kom nok inn fra sidelinjen i år, da Den arabiske våren ble et viktig tema, mener Egeland.

Les også

Ellen Johnson Sirleaf

Tildeles prisen for sin innsats i FN for kvinner, fred og sikkerhet, og for at Liberia har erklært korrupsjon som statsfiende.

 

Det kan bare deles ut en pris i året, og Egeland mener det er et høyverdig motiv å prøve å fokusere på kvinners innsats for fred verden rundt. Selv om han mener prisen til kvinnene fra Liberia kommer noen år på etterskudd av begivenhetene i landet, synes han det er riktig å dele prisen mellom årets vinnere.

- Det er en meget god fredspris, mener Egeland.

- To fluer i ett smekk

Knut S. Vikør, professor i historie ved Universitetet i Bergen (UiB) vil heller ikke kritisere Nobelkomiteen for å favne for vidt med årets pris, selv om han antyder at det kanskje kan føre til at det blir vanskeligere å forstå budskapet.

- Nobelkomitéen slår to fluer i ett smekk, og kobler et felles perspektiv på seksualisert vold og kvinners kamp for rettigheter i konfliktsituasjoner. Den er universell og prisen får på den måten betydning utenfor regionene. Men kanskje er det likevel slik at det først og fremst er personene vi fokuserer på, sier Vikør.

Les også

Tawakkul Karman

Leder av de fredelige studentdemonstrasjonene mot presidenten i Jemen.

 

Hvorfor tror du at Jemen ble valgt?

Professoren drar på det, og mener at det er et spørsmål for Nobelkomitéen. Han begir seg likevel ut på noen spekulasjoner.

- Jeg antar at de skulle ha et kvinneperspektiv, og mange fremtredende aktivister i andre arabiske land er menn. Det er kanskje en kobling mellom at hun har vært svært aktiv og tett integrert i demokratiprosessen, i tillegg til at hun har arbeidet med kvinnerelaterte spørsmål fra tiden før Den arabiske våren startet, sier Vikør.

Mange fellesnevnere

Torunn Tryggestad, forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), innrømmer at hennes første tanke nettopp var at fredsprisvinnerne ikke virket å representere samme sak, men at hun ved nærmere ettertanke så mange fellesnevnere mellom vinnerne og deres kampsaker.

- Går vi til kjernen, så ser vi at det handler om mye av det samme: kvinners rett til å delta og at kvinners stemmer må bli hørt, sier Tryggestad.

Hun mener at de tre prisvinnerne representerer ånden i FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.

- Gbowee engasjerte seg i de politiske prosessene og fredsarbeid i Liberia, og krevde kvinners plass ved forhandlingsbordet. I Jemen krever Karman rett og slett at kvinner skal ha grunnleggende rettigheter på lik linje med menn, men hun kjemper kanskje først og fremst en kamp om generelle menneskerettigheter, sier Tryggestad.

Les også

- Barnebruder helt ned i åtteårsalderen

I Jemen tvinges jenter til å gifte seg som åtteåringer, ifølge ny rapport.

 

PRIO-forskeren sier at både Gbowee og Karman representerer grasrota av kvinner, mens Johnson-Sirleaf bringer inn et nytt nivå, nemlig statslederen.

Resolusjonen 1325 har som overordnet mål å øke kvinners deltagelse og innflytelse i arbeidet med å forebygge, håndtere og løse konflikter. Den skal også bidra til å ivareta kvinners menneskerettigheter under flukt og i krig og konflikt, og den skal bidra til at kjønnsperspektivet integreres i fredsbyggende arbeide.

- Interessant utvikling

Prisen hyller kvinners rolle i fredsarbeid, men griper ikke direkte inn i et storpolitisk betent tema. Den er tilsynelatende ikke kontroversiell; alle synes å være enige om at det er riktig å anerkjenne kvinners innsats i fredsbyggende arbeid.

Hvorfor måtte tre kvinner dele prisen med hverandre?

- I begynnelsen var det litt misnøye å spore i de internasjonale kvinnenettverkene og kvinneorganisasjonen. Spørsmålet som ble stilt var om ikke én kvinne var verdig nok, men at det måtte tre kvinner til. Men vinden har snudd, og nå feires det at kvinner omsider får prisen for sitt arbeid. Mitt inntrykk er at det er unison jubel og veldig stor entusiasme i kvinnemiljøene, sier Tryggestad.

Les også

Fredsprisvinner skal lede forsoningsarbeid

Liberias president Ellen Johnson Sirleaf har gitt Leymah Gbowee i oppgave å lede et nytt freds- og forsoningsinitiativ i landet. Sirleaf og Gbowee er begge tildelt Nobels fredspris i år.

 

Geir Lundestad, direktør for Det norske Nobelinstitutt understreker at Nobelkomitéen har delt prisen mellom flere prisvinnere tidligere, og at det i dette ikke ligger noen nedvurdering av årets vinnere.

– Vi kunne ha fokusert bare på de to fra Liberia, men vi ønsker å ha med Karman og Jemen fordi utviklingen er interessant, sier Lundestad.

- Situasjonen i Jemen og Liberia er ulik, men mye av den underliggende problematikken er felles. Fra to ulike land understrekes kvinneperspektivet og det generelle budskapet, sier Nobeldirektøren.

 

Les også

Siste fra Verden

Flere bilder

Direktør Leymah Gbowee (39), aktivisten Tawakul Karman (32) og president Ellen Johnson-Sirleaf (72) takket Nobelkomitéen for å velge dem som representanter for kvinner og fredsarbeid, da de tre fredsprisvinnerne møtte pressen i Nobelinstituttet fredag. FOTO: SCANPIX

Siste nytt