– Kan lette presset mot Lofoten

Les ogå:

– Jeg hadde en fornemmelse da jeg var på Slottet mandag kveld. Det lå noe i luften. Men selv da gjensto det noe i forhandlingene. Det er tydelig at det ble forhandlet også under selve besøket, sier Kjell Magne Bondevik, statsminister i Norge 1997–2000 og 2001–2005. Han omtaler avtalen om delelinjen som «svært viktig både for Norge og Russland». Også de tidligere statsministrene Gro Harlem Brundtland og Odvar Nordli mener avtalen er historisk.

– Dette er en stor dag, og en nyhet som vil gå inn i historien, sier Brundtland.

– Det er viktig for begge parter at det nå er kommet til enighet. Uklare grenseforhold skaper alltid problemer. Her snakker vi i tillegg om et område som sannsynligvis inneholder betydelige ressurser innenfor fisk, olje og gass. Dessuten er området et av de mest følsomme strategisk og sikkerhetspolitisk, sier Nordli.

Letter Lofoten-trykket

Ifølge tidligere olje- og energiminister Einar Steensnæs kan avtalen også få viktige innenrikspolitiske følger. Han mener avtalen kan gjøre det lettere for Statoil og andre oljeselskaper å akseptere at det ikke åpnes for olje- og gassutvinning i Lofoten og Vesterålen.

– Avtalen vil gjøre det mer aktuelt å gå i gang med leting og utvinning i det østlige Barentshavet. Det vil kunne lette presset fra Statoil for å få starte olje- og gassutvinning i Lofoten og Vesterålen, sier Steensnæs som var olje- og energiminister fra 2001 til 2004. Han er motstander av oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen, men ser annerledes på den østlige delen av Barentshavet.

– De områdene er ikke så sårbare, sier den tidligere Krf-statsråden.

Ros fra opposisjonen

Opposisjonen på Stortinget hyllet i går unisont avtalen, selv om de selv ikke hadde hatt anledning til å se på detaljene. Allerede før Regjeringen fikk anledning til å orientere den utvidede utenrikskomiteen, hadde både Høyre, Frp og KrF beskrevet avtalen som «historisk», «gledelig», «et gjennombrudd» og «godt politisk håndverk».

– Dette er veldig bra og veldig hyggelig. Det er ingen tvil om at dette har vært etterlengtet, og så langt ser det ut som en bra og balansert løsning. Å forvente noe mer enn 50 prosent arealløsning, ville vært vanskelig, sier Høyre-leder Erna Solberg.

– Men sammenlignet med hva Norge fikk under forhandlingene i Nordsjøen, så har vi gitt fra oss krav på lag 80000 kvadratkilometer? –Russerne mente de skulle ha 70 prosent, men fikk 50. Man kan alltid spørre om vi kunne ventet lenger. Men det er et spørsmål som vi aldri få svar på.

– Hvem har hatt dårligst tid – Norge eller Russland?

– Jeg tror det tar litt tid før vi får vite det. Vi har hatt en annen offentlig debatt rundt dette i Norge enn i Russland. Jeg tror den viktigste grunnen til at vi fikk en løsning nå er at olje og gass er blitt viktigere for alle parter, også for russerne, sier Solberg.

Frp-leder Siv Jensen mener avtalen vil gi økt fokus på utvinning av olje- og gassressursene i Barentshavet.

– Regjeringen ikke lenger kan skylde på Russland for ikke å gripe fatt i mulighetene innen olje og gass i Barentshavet. Jeg vil berømme at Norge og Russland har klart å bilegge en 40 år gammel strid. Vi vil gjerne se nærmere på hva avtalen egentlig betyr når det gjelder grensesprengende samarbeid innen petroleumsvirksomheten. Så får vi håpe vi ikke finner noe i detaljene som ikke er bra, sier Jensen.