– Kritikken av Iran-regimet virker

Det forteller Mohammed Reza Heydari. Han var konsul ved ambassaden i Oslo frem til årsskiftet, men da sa han opp stillingen i protest mot utviklingen i Iran der myndighetene nå slår til mot den folkelige opposisjonen.

–27 av mine kolleger i Asia og Europa har sagt opp stillingene, men det er blitt forhindret at de er gått ut med dette, sier Heydari til Aftenposten.

Selv gikk han åpent ut med sin kritikk etter at han brøt med ambassaden, og det utløste reaksjoner fra iransk side.

–Før jeg gikk ut offentlig truet de meg. En delegasjon ble sendt hit fra Teheran for å snakke med meg. De ville jeg skulle gå ut og benekte alt jeg hadde sagt.

–Du gjorde ikke det. Var det en vanskelig beslutning?

–Ja, de ville jeg skulle si at alt jeg hadde sagt var løgn. Opprinnelig ville jeg si opp og reise hjem i stillhet, men kolleger i Teheran sa at jeg heller skulle bli i Norge og snakke ut. Men det var vanskelig. Min familie, og særlig min kones brødre, er utsatt. De er under enormt press.

–Din beslutning og det at kolleger i andre land også vil bryte med regimet, betyr det at det nå mister støttet?

–Ja, og også i Teheran er det kolleger, vanlige ansatte i utenrikstjenesten, som har deltatt i demonstrasjonene på folkets side. 32 ble arrestert, og fortsatt sitter 12 fengslet.

–Hvordan bør vi i Vesten reagere overfor Iran?

–Det er viktig når det iranske folket ser at dere fordømmer det som skjer. Disse fordømmelsene må fortsette. Nå fordømmer USA og EU for første gang Iran for menneskerettsbrudd i stedet for å kritisere atomprogrammet.

–Er politiske protester nok. Vil ikke økonomiske sanksjoner være mer effektivt?

–Det viktigste er å stoppe regimets terror og voldsbruk. Skal det være økonomiske sanksjoner, må de ikke ramme befolkningen, men makthaverne og regimet. Jeg foreslår at vestlige land ikke skal gi representanter for makthaverne innreisetillatelse og heller ikke ha samtaler med dem. Bankkonti i vestlige banker kan sperres. Og det er veldig viktig at EU og andre land ikke tillater makthavernes barn å komme til Vesten for å studere samtidig som iranske studenter bli kastet ut av universitetene, mishandlet og drept på åpen gate.

«En delegasjon ble sendt hit fra Teheran for å snakke med meg. De ville jeg skulle gå ut og benekte alt jeg hadde sagt.» Mohammed Reza Heydari

–Du snakker om makthaverne. Den religiøse ledelsen og Revolusjonsgarden er de to maktfaktorene i dag. Og garden kontrollerer viktige deler av Irans økonomi. Er det mulig å ramme denne direkte?

–Det er flere bedrifter som kontrolleres av Revolusjonsgarden og som opererer i USA og Europa. Det gjør de ikke åpent, men det er opp til vestlig etterretningstjeneste å finne ut av det, og stenge disse. Sperre bankkontoer og ikke gi innreisetillatelser til Revolusjonsgardens folk. De kjøper blant annet utstyr som skal være til sivilt formål, men som brukes militært.

Heydari brøt med Iran i protest mot undertrykkelsen, og han ser på Mir Hossein Mousavi som stilte opp i presidentvalget i fjor sommer som en viktig person i dagens situasjon.

–Men hva vil opposisjonen. Hvor stor del ønsker endringer innen regimets rammer, og hvor mange vil fjerne det?

–Opposisjonen som er samlet i den grønne bevegelsen, omfatter alle lag av folket, og den har demokrati som mål: løslatelse av politiske fanger, ytringsfrihet, frie politiske partier, hindre menneskerettighetsbrudd, sikre kvinnenes rettigheter, fri presse og frie valg under internasjonal kontroll.

–Frie valg må bety at det blir et regimeskifte?

–Det gjør det. Det iranske folket ønsker ikke lenger et religiøst regime.

–Vil Revolusjonsgarden være lojal i et oppgjør mellom regimet og opposisjonen?

–Den har en liten, men mektig ledelse, og mange soldater og medlemmer på grunnplanet. Disse som er nede i systemet, vil ikke være lojale når det kommer til et oppgjør, sier Mohammed Reza Heydari.