- Kullkraftverk-rensing er dumt

Det å rense partikkelutslipp fra kullkraftverk og andre kilder vil selvsagt være bra for luftkvaliteten, og for å få fjernet mer svovel, støv og sot. Men disse utslippene utgjør et viktig nedkjølende bidrag, sier professor Helge Drange ved Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen

Kullkraftverk blir ofte stemplet som klimaversting nummer én på grunn av anleggenes høye CO₂-utslipp til atmosfæren. Drange understreker at det er viktig å få redusert disse utslippene, enten ved å ta i bruk fornybare energikilder eller gjennom fangst- og lagring av denne klimagassen.

Men kullkraftverk og andre forurensningskilder som forbrenner fossil energi slipper ut mye mer enn bare klimagassen CO₂. I den nye globale klimamodellen NorESM, som er utviklet av fagmiljøene i Bergen og Oslo, er også partiklenes rolle for temperaturutviklingen nøye beskrevet.

Verre enn kull?

Helge Drange mener olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) overser partiklenes nedkjølende virkning når han reiser rundt i verden og lovpriser norsk gass som et mer klimavennlig alternativ enn energi fra kullkraftverk.

- I det store klimaregnestykket er det slett ikke sikkert at partikkelfri gass fra norsk sokkel er så mye bedre enn kull, selv om CO₂-innholdet i gassen er lavere. Klimavirkningen av oljesand, skifergass og skiferolje kan faktisk også være verre enn kull, sier Drange.

Når forskerne snakker om partikler, sikter de både til naturlig forekommende og menneskeskapte partikler, enten det dreier seg om havsalt, svovel, støv, sot eller andre såkalte aerosoler.

- Svakere oppvarming

Flere andre faktorer som også har betydning for det globale klimaet, er også med i modellen, enten det er forhold i havet, på landjorden eller i atmosfæren.

De nye fremskrivingene fra NorESM-modellen blir presentert for statsråd Tora Aasland under åpningen av Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret i Bergen i dag. Modellen er én av 30 på verdensbasis som skal danne grunnlag for den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel som kommer i 2013/14.

- Våre fremskrivinger gir trolig en noe svakere oppvarming enn flesteparten av de andre modellene, sier Helge Drange.

Hvis dagens utslippstrend fortsetter, vil middeltemperaturen på jorden øke med fire grader i slutten av dette århundret.

- Dette er en veldig pessimistisk, men like fullt mulig utslippsbane, sier Drange, som sammen med Øystein Hov ved Meteorologisk institutt i Oslo har ledet forskningsprosjektet hvor NorESM er utviklet.

Tusen år

Gjennom arbeidet med klimamodellen har forskerne studert effektene av alle de viktige bidragene til temperaturen på Jorden.

- Modellkjøringene viser at det økte innholdet av klimagasser alene har gitt en oppvarming på 1,6 grader siden 1850 sier Drange.

Han understreker at rundt 20 prosent av CO₂-utslippene blir værende i atmosfæren i mer enn tusen år.