«Lanze» var den nest viktigste Stasi-agenten på området NATO og EU. Han skal i perioden 1969 til 1989 ha avlevert 513 informasjoner, 509 av dem i kategorien «politisk og militært».
Den mye omtalte siktelsen mot den norske journalisten Stein Viksveen ble henlagt i 2001, etter at Politiets Overvåkningstjeneste og statsadvokaten ønsket å tiltale ham for spionasje. Han skal ha vært Stasi-agent med kodenavn «Lanze». Riksadvokaten henla saken etter bevisets stilling.
Viksveen har selv innrømmet at han var «Lanze», men forklarte at mappen i Stasi-arkivet ble opprettet uten hans vitende, og at han ikke har bidratt til å fylle den med dokumenter.
Ny viten
Nøkkelen til sannheten om denne saken ligger i Rosenholz-filene
.
Stasi-forskeren Helmut Müller-Enbergs sier at han som vitenskapsmann uten tilgang til denne informasjonen ikke kan bekrefte «Lanze»s identitet.
- Viksveen er norsk statsborger. Hans kartotekkort, det såkalte F16, finnes dermed ikke tilgjengelig for oss i Stasi-myndighetene. Kortet vil finnes i backupfilene Rosenholz, og er dermed kjent for CIA og muligens også de norske etterretningsmyndighetene.
Han har likevel gravd frem ny viten om kodenavn «Lanze», viten som viser at «Lanze» var en vesentlig informant og den nest viktigste spionen på området EU og NATO. «Lanze»s føringsoffiser var avdelingsledelsen, han avleverte 513 rapporter i tidsrommet 1969 til 1989, og at nesten alle er i kategorien «politisk og militær informasjon».
Ført av ledelsen
Den viktigste spionen på dette feltet hadde kodenavn «Topas», og heter Rainer Rupp. Vesttyskeren rapporterte inn 1064 informasjoner, og hadde også direkte forbindelse til avdelingsledelsen. I 2003 ble Rupp dømt til 12 års fengsel for spionasje, og han sonet syv av dem.
66-åringen mener at hans innsats som spion i NATO-hovedkvarteret i Belgia hindret en atomkrig i 1983, ifølge Wikipedia. På tredjeplass ligger agenten «Balkan», Veronika Osterried.
Müller-Enbergs har også funnet ut at «Lanze»s kontakt i Stasi fikk refundert flere utlegg enn kontaktene for de to andre toppagentene. Vedkommende har levert inn ti såkalte finansvedlegg, mens tallene for de to andre er henholdsvis fem («Topas») og to («Balkan»). Disse kvitteringene ville også gi informasjon om hvor og når treffene mellom «Lanze» og hans føringsoffiser skjedde.
Men da kreves altså tilgang til Rosenholz-kortene, påpeker forskeren igjen. Uansett er eksperten Müller-Enbergs klokkeklar i sin dom over «Lanze».
– Med henblikk på det særlige høye antallet informasjoner, forbindelsen til ledelsen i avdelingen HVA XII (ansvarlig for NATO og EU) og det høye antallet finansvedlegg, må man anta at «Lanze» var en svært viktig kilde for HVA, sier han.
Journalist Stein Viksveen har innrømmet at han var «Lanze», men sier han ikke bidro til å fylle opp Stasis Lanze-mappe.
