- Norge er trukket inn i en somalisk konspirasjonsteori

Misnøye med Norges påståtte rolle i delingen av kontinentalsokkelen mellom Somalia og Kenya skal være bakgrunnen for terrortrusselen mot den norske ambassaden i Nairobi i går. Trusselen skapte panikk i høyhuset hvor ambassaden holder til . Norge anklages av enkelte somaliske grupper for å ha bidratt med 200 millioner dollar til Kenya for at de skulle betale Somalia for å avstå fra deler av deres rettmessige kontinentalsokkel i Det indiske hav. Denne påstanden ble blant annet fremstatt av den hittil ukjente gruppen «Warrier Brave», som i går truet norske interesser i Kenya . Den avvises kategorisk av norsk UD. «De som står bak [ryktene], er ute etter å undergrave de somaliske myndighetene, og vi er blitt trukket inn i denne konspirasjonsteorien.» Ambassadør Hans Wilhelm Longva

- Norge trukket inn i konspirasjonsteori

På et informasjonsmøte for journalister i Utenriksdepartementet i dag ble dette kategorisk avvist. - Påstandene om at vi har deltatt i et opplegg for å svekke Somalias krav, er helt grunnløse, og det vet de som sprer dem. De som står bak, er ute etter å undergrave de somaliske myndighetene, og vi er blitt trukket inn i denne konspirasjonsteorien, sier ambassadør Hans Wilhelm Longva til Aftenposten.no. Longva har fulgt saken for norsk UD. Han har blant annet arbeidet nært sammen med den somaliske regjeringen da de skulle fremsette krav til en utvidet kontinentalsokkel. - Det vi har gjort, er å bistå Somalia, og flere andre land i Afrika, i å fremme deres krav til en kontinentalsokkel som går ut over 200 nautiske mil fra land, forklarer han til Aftenposten.no.

- Rykter om olje

Fra norsk-somaliske kilder får Aftenposten.no opplyst at det lokalt verserer rykter om at det finnes olje i et område der havgrensen ikke er fastlagt, og at dette er motivasjonen bak Norges interesse. I mars i år avholdt UD et informasjonsmøte for somaliere i Oslo for å forklare Norges rolle i kartleggingen av kontinentalsokkelen i Det indiske hav. Men Norge, Kenya og Somalia har ifølge Longva aldri gått sammen om å tilbakevise de uriktige påstandene. - Nei, ikke samlet, men det er kommet uttalelser fra både Kenya og Somalia. Det vi har gjort fra norsk side, er å legge frem alle fakta i saken i et møte med representanter for det somaliske miljøet i Norge. Og på den måten vet vi at våre synspunkter også går videre til Somalia, sier Longva.

- Ideologiske «tomme trusler»

Norsk-somaliske Bashe Musse, som har innehatt en rekke verv i ulike norske og somaliske foreninger, deltok på UDs informasjonsmøte i mars. Han mener møtet bidro til å oppklare uklarheter. - Veldig mye av den tvilen vi hadde, ble fjernet etter dette møtet. De fleste ble veldig beroliget, og vi hadde en klar forståelse av at Norge ikke skjulte noe. Norge har hjulpet Somalia med å legge frem dokumentasjon om kontinentalsokkelen til FN innen fristen. Flere av de somaliske møtedeltagerne så på dette som en seier, og at vi vil få mer enn det vi hadde fra før, sier Musse til Aftenposten.no. Han har aldri hørt om organisasjonen «Warrier Brave», og tror ideologisk motiverte enkeltpersoner står bak trusselen mot norske interesser i Kenya. - Jeg tror ikke det er noen organisasjon som står bak trusselbrevet, men at det er enkeltpersoner som fremmer «tomme trusler». Det er noen få som sprer slike rykter. Det kan nok være et ideologisk element her, og at vi har å gjøre med folk som ønsker konflikt med den vestlige verden, sier han. «De fleste ble veldig beroliget [etter møtet med UD], og vi hadde en klar forståelse av at Norge ikke skjulte noe.» Bashe Musse, engasjert i det somaliske miljøet i Norge

Holder en lav profil

Norge har ifølge Utenriksdepartementet ingen oljeinteresser i området. Nordmenn har bare bidratt med folkerettslig og geovitenskapelig ekspertise for å hjelpe Kenya og Somalia å dokumentere deres krav. Nettopp fordi Norges bistand er kontroversiell i det borgerkrigshjerede Somalia, har norske myndigheter, etter det Aftenposten får opplyst, holdt en lav profil med sin medvirkning til kartleggingen av sokkelen. Internasjonale havgrenser vil de neste årene bli trukket av FNs kontinentalsokkelprogram, på grunnlag av frembragt dokumentasjon og i henhold til havretten, som ble etablert på 1980-tallet. Norge spiller en sentral rolle i dette arbeidet, med finansiering og juridisk ekspertise. Fristen for kyststater å melde inn krav til FN går ut i mai i år. I flere år har stater samlet inn informasjon for å kunne dokumentere kravene. Det er i denne forbindelsen at Russland i fjor sendte en ubåt for å plante flagg under nordpolen. Aftenposten TV: