- Øst-Europa føler seg sveket av USA, men har ingen grunn til det

Gleden var stor i Moskva da USA i går skrinla planene om å legge et rakettforsvar til Polen og Tsjekkia. Skuffelsen var tilsvarende dyp blant østeuropeerne. De hadde sett rakettene og radarsystemene som sikkerhetsgarantier. I Polske aviser beskrives USAs retrett som et svik. «Svik! USA solgte oss til Russland, og knivstakk oss i ryggen» står det på forsiden av tabloidavisen Fakt.«Slutt på illusjonene, Obama elsker ikke Polen» skriver Super Express. - Sett fra Polens ståsted, er dette veldig dumt, siteres Polens president, Lech Kaczynski, i avisen Rzeczpospolita, ifølge Associated Press. «Timingen er overraskende.» Julie Wilhelmsen, forsker NUPI, om at USA skuffet Polen på årsdagen for den sovjetiske invasjonen

- Dårlig timing

Til alt overmål la Det hvite hus kunngjøringen til 17. september, dagen da sovjetiske stridsvogner rullet inn over Polen for 70 år siden. - Timingen kan du si er overraskende. Det er ikke sikkert at amerikanerne hadde tenkt på det. De burde ha gjort det, sier forsker Julie Wilhelmsen ved Norsk Utenrikspolitisk institutt (NUPI). Wilhelmsen mener likevel den polske og tsjekkiske skuffelsen er rent «mental» og irrasjonell. Som NATO-medlemmer er de uansett sikret. Atlanterhavspaktens femte artikkel sier at et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle. - Men det er veldig forståelig at polakkene og tsjekkerne er redde for at de skal ofres. Selv om USA alltid har sagt at skjoldet ikke er rettet mot Russland, har de sett det som en garanti på at de er innefor den vestlige sikkerhetsparaplyen. Historisk sett har de hatt et vanskelig forhold til Russland, og derfor har de på en måte meldt seg inn i Vesten, forklarer hun. «Det er veldig forståelig at polakkene og tsjekkerne er redde for at de skal ofres.» Julie Wilhelmsen, forsker NUPI

- Bra for alle

Wilhelmsen tror USAs skrinlagte planer et uttykk for at den nye regjeringen ønsker å snu forholdet til Russland. Dette anses å være så viktig at andre hensyn stilles i skyggen. Hun mener at også østeuropeerne burde være glade over den amerikanske kuvendingen overfor Russland. - Det er et viktig og positivt skritt. Hvis den dårlige spiralen hadde fortsatt, ville det fått negative konsekvenser for alles sikkerheten, også østeuropeernes, sier hun. Wilhelmsen mener de østeuropeiske landene selv har en del av skylden for at forholdet mellom Russland og Vesten ble så dårlig. - Det var et problem under Bush at landene i Øst-Europa fikk litt for stor innflytelse på amerikansk politikk. De har også fått godt gehør både i NATO og EU. Deres skepsis til fikk stor betydning for hvordan vestlige land så på Russland, mener hun. «Det var et problem under Bush at landene i Øst-Europa fikk litt for stor innflytelse på amerikansk politikk.» Julie Wilhelmsen, forsker NUPI

- Fra ideologi til paramatikk

Hennes kollega ved samme institutt, Daniel Heradstveit, som analyser geopolitiske utviklinger, er enig i at den amerikanske beslutningen ikke innebærer noen nedprioritering av Øst-Europa. Heradstveit mener skrinleggingen av rakettforsvaret er resultat av en mer pragmatisk utenrikspolitikk, hvor interesser balanseres strategisk, i motsetning til den rigide politikken under Bush. Forholdet til Øst-Europa var da et ideologisk imperativ i seg selv. - Det er overhodet ikke snakk om å la disse landene i stikken. Rakettskjoldet var uttrykk for en ideologisk drevet utenrikspolitikk. Obamas utenrikspolitikk er pragmatisk drevet. Det betyr at noen interesser må vike for andre. Det er ikke det samme som å nedprioritere Øst-Europa, mener han. Heradstveit tror Iran har spilt en rolle for den amerikanske beslutningen. USA trenger å ha Russland med på laget når de forsøker å få Iran til å legge kortene om atomprogrammet på bordet. - Vi ser konturene av en helt ny utenrikspolitikk, med vekt på det multilaterale, hvor Iran ikke plasseres i en «ondskapens akse» , men rakt motsatt inviteres inn i varmen. For å gjøre det, trenger Obama forståelse hos Russland. Det hele begynner å minne litt om Den kalde krigen: «Vi gir dere fordeler her, så gir dere oss fordeler der», sier Heradstveit. «Det hele begynner å minne litt om Den kalde krigen: «Vi gir dere fordeler her, så gir dere oss fordeler der».» Daniel Heradstveit, forsker NUPI