- Resultatene møter ikke klimakrisens alvor

Tidlig søndag morgen kom omsider de 194 landene til enighet på klimamøtet i Durban. Da hadde ministrene forhandlet nesten 30 timer på overtid. En sliten miljø- og utviklingsminister Erik Solheim gledet seg over enigheten, selv om han helst skulle sett at mer ambisiøse vedtak ble klubbet gjennom.

- Mange års forsinkelse

- Dette var det beste vi kunne oppnå nå. Vi har fått på plass nye byggesteiner i klimabyggverket, som forlengelse av Kyoto-protokollen og et grønt klimafond. Dessuten godtar Kina, India og USA for første gang et såkalt veikart mot en bindende juridisk avtale, sier Solheim til bt.no i Durban.

En ny helhetlig klimaavtale skal fremforhandles innen 2015 og tre i kraft fra 2020. Dermed er hele prosessen mange år forsinket i forhold til det landene ble enige om på Bali i 2007. Den gang la man opp til at en ny avtale skulle vært ferdigforhandlet på Københavnmøtet i 2009.

- I fravær av tilstrekkelig sterke internasjonale forpliktelser fram til 2020, må hvert enkelt land ta større ansvar for å redusere sine utslipp, sier Bård Lahn, klimarådgiver i Naturvernforbundet, som har fulgt Durban-møtet.

Ny Kyoto-runde

Lahn er misfornøyd med ambisjonsnivået.

- Durban-vedtaket sikrer ikke større innsats når det gjelder utslippsreduksjoner i perioden fram til 2020. Dagens løfter om utslippsreduksjoner er altfor lite ambisiøse til å hindre farlige klimaendringer, og kan ifølge forskere føre til en temperaturstigning på mer enn 3,5 grader, sier Lahn.

Les også

- Klimaavtale først i 2020

DURBAN (bt.no): Klimaforhandlignene kan gå mot en løsning et halvt døgn på overtid. En ny global avtale om utslippskutt skal være ferdigforhandlet innen 2015.

Durban-toppmøtet endte med enighet om å videreføre Kyoto-protokollen i en ny periode. Det er imidlertid usikkert hvilke land som kommer til å delta i den neste Kyoto-perioden som innledes når dagens avtale utløper i 2012. En avgjørelse om dette ble utsatt til neste år. Det er ogs¨på det rene at verken USA, Japan, Russland eller Canada vil være bundet av internasjonale klimaforpliktelser i perioden fram til 2020, siden disse landene avviser å delta i en ny Kyotorunde.

- Lite meningsfull

Både statsminister Jens Stoltenberg og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har gjentatte ganger de siste ukene utalt at en ny klimaavtale bare er meningsfull hvis den også omfatter de andre store utslippsnasjonene, særlig Kina og USA. Årsaken er at klimagassutslippene fra de gjenværende ”Kyoto-landene” bare utgjør rundt 15 prosent av verdens samlede utslipp.

Forsker Steffen Kallbekken ved Cicero Senter for klimaforskning, som også har fulgt Durbanmøtet, sier at en forlengelse av Kyoto-protokollen, slik det legges opp til, trolig vil ha begrenset betydning.

- Norge og EU-landene har allerede lovet utslippskutt frem til 2020, og det er ikke gitt at en ny Kyotoperiode vil bety høyere ambisjonsnivå enn det disse landene allerede har vedtatt, sier Kallbekken.

Natur og Ungdom-leder Ola Skaalvik Elvevold fulgte nattens forhandlngsdrama, er også skuffet over utallet.

- Skremmende

- Helheten i den såkalte Durban-pakken viser en skremmende utvikling i de internasjonale forhandlingene, og resultater som ikke kommer i nærheten av å møte klimakrisens alvor, uttaler han.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim sier det er positivt at store utslippsland som Kina, India og USA nå har forpliktet seg til å delta i prosessen som skal lede fram mot en ny klimaavtale i 2015.

- Dette er et viktig gjennombrudd. Det er første gang at Kina og India sier seg villige til å være med på en juridisk bindende avtale, sier han.

Han beskriver nattens forhandlinger som intense.

- Det var veldig spent til siste sekund. Norge bidro aktivt til kompromissløsningen, sier han.

Tomt skall

Klimamøtet vedtok også etableringen av et grønt fond som skal støtte klimatiltak i utviklingsland. Fondet skal etter planen  kanalisere 600 milliarder kroner til slike tiltak, men foreløpig er det bare et tomt skall. Hvor pengene skal hentes fra er fortsatt uklart, men det blir trolig en miks av offentlige midler og inntekter fra kvotehandel og avgifter, for eksempel på internasjonal skipsfart.

Bellona-leder Frederic Hauge mener at man bør prise seg lykkelig over at det i det hele tatt ble oppnådd enighet i Durban.

- Sett i forhold til kaoset som har vært i forhandlingene, så er det gledelig at man i det hele tatt har kommet fram til noe, sier han til NTB.