- Større risiko for norske styrker

Ifølge Forsvarsminister Grete Faremo kan den norske innsatsen i Afghanistan kan bli spredt over et større geografisk område i landet. Afghanerne kan få økt tilstedeværelse i området, noe som kan føre til at norske styrker blir spredt over ni provinser, skriver Bergens Tidene i dag.

Afghanistan-ekspert Kristian Berg Harpviken sier at en slik forflytning av de norske styrkene kan bety større risiko.

Mer makt til afghanerne

- De norske styrkene overfører en del oppgaver til den afghanske hæren og driver opplæring av dem. Dermed vil afghanerne selv få mer makt i de forskjellige områdene, og blir norske styrker spredt over flere provinser sier det jo seg selv at vi vil få mindre makt og at det vil bli farligere, sier Harpviken.

Afghanerne kan komme til å overta en del av sikkerhetsansvaret selv allerede ved årsskiftet, dersom situasjonen tillater det.

- Så langt har Norge hatt god kontroll i Faryab. Denne kontrollen er vi nå i ferd med å miste, det betyr at vi i større grad blir avhengig av hva amerikanerne gjør og deres evne og vilje til å koordinere innsatsen i landet, forklarer Harpviken.

- Må gi opp Fayab

Ståle Ulriksen, avdelingsleder ved avdeling for sikkerhet og konflikthåndtering i NUPI.

Hvis norske styrker skal brukes i store deler av Nord-Afghanistan, må man overlate ansvaret for Faryab-provinsen til andre. Det mener Ståle Ulriksen, avdelingsleder ved avdeling for sikkerhet og konflikthåndtering i NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt).

- De norske styrkene kan ikke utvide ansvarsområdet med det oppsettet man har i dag. Da må man eventuelt overlate ansvaret for Faryab-provinsen til afghanske styrker eller til amerikanerne, sier Ulriksen til Aftenposten.no.

I 2005 overtok Norge ledelsesansvaret for stabiliseringslaget i Meymaneh. Siden har Norges innsats i Faryab-provinsen gradvis økt. I dag er det en betydelig norsk sivil og militær tilstedeværelse i området.

- Når amerikanerne går tungt inn i Faryab, kan Norge fort havne i en klemme. Med dobbelt så mange amerikanske styrker som norske i provinsen, blir det vanskelig å ha det tunge nasjonale ansvaret for ett område, sier Ulriksen.

Han påpeker at Norge skiller mye skarpere mellom sivil og militær innsats enn hva amerikanerne gjør.

Passer ikke Norge

Den norske stabiliseringsstyrken har jobbet med planlegging og gjennomføring av operasjoner som baserer seg på COIN-doktrinen (opprørsbekjempelse). COIN-doktrinen er sentral i strategien som USAs tidligere øverstkommanderende i Afghanistan, general McChrystal, la frem i fjor høst. Denne strategien innebærer blant annet at man legger større vekt på direkte kontakt med sivile i områdene som operasjonene skal gjennomføres i.

Ulriksen påpeker at det norske skarpe skillet mellom sivil og militær innsats ikke egner seg spesielt godt til denne strategien.  Det territorielle ansvaret som PRT-lederskapet (Provincial Reconstruction Team) innebærer, passer heller ikke godt med den norske forsvarsstrukturen.

- Da man la opp strategien for de norske styrkene i Afghanistan, var det en forutsetning at de skulle gi forskjellige bidrag over tid. Nå roterer vi de samme styrkene i ulike roller som de ikke var tiltenkt. Da er det bedre å forholde seg til andre allierte, og tilby norske bidrag i oppdrag der man har passende enheter. For eksempel kunne man i større grad bruke norske spesialstyrker strategisk i QRF-styrken (Quick Reaction Force).

Ulriksen mener det er andre regioner der Norge kunne utrettet mer.

- Vi ser for eksempel mange potensielle konflikter i Nordvest-Afghanistan som bekymrer meg. Her kunne Norge spilt en rolle, sier Ulriksen.

Farligere Taliban

Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er farligere i dag enn den var da norske styrker først gikk inn, men Harpviken mener mye av utviklingen har skjedd på grunn av de internasjonale styrkene i landet.

- Samtidig er dette et taktisk valg av Norge. Vi har gått offensivt inn i operasjonene i Afghanistan. I tillegg er situasjonen annerledes i landet i dag enn det var da vi gikk inn. Først og fremst lå Taliban med brukket rygg da vi først sendte styrker, nå har organisasjonen vokst betraktelig og det er farligere i landet, sier han.

Harpviken er også bekymret for hvordan de internasjonale styrkene har hjulpet afghanerne med å bygge opp igjen maktmidlene i landet.

- Vi kan risikere å sitte igjen med et militærdiktatur i Afghanistan i fremtiden, noe som er svært bekymringsfullt, sier han.