- Syrerne må selv skape fred

Partene i borgerkrigen i Syria respekterer og følger ofte rådene de får fra FNs observatørstyrke i landet. Men sjefen for FN-observasjonsstyrken understreker at det er partene selv som har hovedansvar for å få til en politisk dialog i landet.

- Observatørstyrken har full bevegelsesfrihet i hele Syria, også der væpnede opprørere har kontrollen. Etter en knapp ukes virksomhet ser vi helt tydelig at observatørene på bakken har en dempende effekt når det gjelder bruk av vold. Og når vi gir råd til regjeringsstyrker eller opprørere, blir rådene respektert og ofte også fulgt, sier generalmajor Robert Mood, den norske sjefen for UNSMIS (United Nations Supervision Mission in Syria).

FOTO: Denis Balibouse

- Vi er en liten, men svært viktig brikke i et stort spill, der fremgang hovedsakelig må oppnås på det politiske plan, gjennom dialog. Dette vet partene, og alle uttrykker vilje til å følge spesialutsending Kofi Annans sekspunkts fredsplan, fremholder Mood (53).

Møter opprørsgruppene

Generalmajoren har vært i aktivitet så å si døgnet rundt etter at observatørstyrken ble vedtatt opprettet i april, men virker ikke sliten, selv etter krevende dager i felt. Han deltok personlig da styrken før helgen besøkte flere av stedene der det har rast harde kamper, og der opprørsgrupper fortsatt har kontrollen:

- Jeg hadde møter med slike grupper i Homs, Hama, Al-Rastan og i Maarat al-Numan torsdag og fredag. Det er ingen tvil om at det er en spent situasjon når man forlater regjeringskontrollert område for å møte opprørerne.  Men hverken observatørene eller jeg selv har opplevd direkte farlige situasjoner. Både regjeringen og opposisjonen lever opp til sine forpliktelser om å sørge for observatørenes sikkerhet.

- Opplever du at du kan forholde deg til en opposisjon som opptrer samlet?

- Vi møter i all hovedsak folk som sier de representerer FSA (Den frie syriske armé) eller lokale koordineringskomiteer. Samtidig som den selvsagt er regional og nasjonal, er konfliktsituasjonen i Syria også i en viss forstand veldig lokal: En gruppe i Homs og en annen i Deraa har ikke nødvendigvis samme agenda.

Nesten idyll

I gamlebyen og sentrale deler av Damaskus er det umiddelbart lite som vitner om at man befinner seg i hovedstaden til et land der det raser en blodig konflikt som koster menneskeliv hver eneste dag. Familier som mater duer på plassen foran Umayyademoskeen, representerer en virkelighet langt fra de godt dokumenterte skrekkhistoriene om overgrep som mange opposisjonelle i landet har kunnet fortelle helt siden opprøret startet vinteren 2011.

Men hemmelig politi passer på og slår straks ned på mitt forsøk på å fotografere duer i flukt, fordi jeg ikke har en «guide» fra informasjonsdepartementet med meg på rusleturen.

- Vi behøver frihet, hvisker en ung mann og gjør forsiktig V-tegn til meg. Bare få kilometer unna, i andre bydeler, risikerer opposisjonelle daglig livet for å utfordre regimet på nettopp dét.

Unik situasjon

- FN er i Syria blant annet fordi store deler av det internasjonale samfunn anser Bashar al-Assads regime som et hensynsløst styre som nærmest fører krig mot sitt eget folk.

Les også

Røde Kors trapper opp Syria-innsatsen

Styrker tilstedeværelsen i Libanon og Syria.

- Det er ingen tvil om at situasjonen i Syria er noe annerledes enn slik den leses, ses og høres via medier verden rundt. Svært profesjonelle aktører gjør en god jobb med å få frem nettopp sitt budskap. I en situasjon der det har vært utgytt mye blod og brukt mye vold, handler det naturlig nok mye om å hamre løs på «de andre.»

På bakken er situasjonen mer nyansert. Noe av årsaken til at Assad-regimet har sympati i større deler av befolkningen enn det man kan få inntrykk av utenfra, er nok den forholdsvis åpne sekularismen som er utviklet i Syria særlig de siste årene. Dette er noe svært mange ikke ønsker å miste. Disse gruppene frykter opposisjonen mer enn de utfordringer de opplever med dagens regime.

- Men, understreker observatørsjefen:

- Når man drar fra Damaskus og inn i noen av områdene som har vært hardest rammet i kampene, for eksempel i Homs, Hamaa eller Al-Rastan, så er det jo som å bevege seg fra et relativt normalt samfunn til noe helt, helt annet. Utfordringene og lidelsene er enorme. Man spør seg hvordan mennesker kan leve der, hvordan de kan overleve.

På en kafé jeg besøker i gamlebyen er eieren, Abdullah Ashour, en av mange syrere som har fått med seg at sjefen for FN-observatørene er en norsk general:

- Mood, heter han ikke det? Fint at FN-observatørene er her og kan fortelle sannheten om hva som skjer i Syria.

- Og hvilken sannhet er det de skal formidle?

- Det de ser og hører, selvsagt, det som skjer på bakken, sier Ashour med et vennlig smil.

Brudd på våpenhvilen

Til nå er 40 FN-observatører utplassert. Mange nasjoner, også Norge, er representert. Samtlige menn og kvinner er militære offiserer, og de fleste har erfaring fra lignende oppdrag.

- Det har vært mange brudd på våpenhvilen siden starten. Hvem har skylden for det?

- Alle som bruker vold!

- Vil FN klare å skape varig fred og forsoning i Syria, og hvor lang tid vil det eventuelt ta?

- Ingen utenfra kan skape fred i Syria, og det er neppe hensiktsmessig.

- Imidlertid er det ingen tvil om at kan FN bidra, for organisasjonen har stor tillit hos alle parter i konflikten.

- Men Syrias fremtid ligger i det syriske folks egne hender, sier generalmajor Robert Mood.