- Tenkte bare på flukt

Ukeavisen "News" med 20 sider om årets nyhet, ble revet vekk da den kom på gaten 16.30 i går. Alle ville lese det første intervjuet som hele Østerrike har ventet på. Hvordan klarte hun de åtte årene? Og hvilke planer har hun? Knappe fire timer senere var Natascha i alle østerrikske hjem da statskanalen ORF sendte intervjuet med henne. Jenta som ble bortført på vei til skolen da hun var 10 år, virket tilsynelatende i god form, og snakket inngående om sin tid i fangenskap. Til "News" legger hun ikke skjul på at hun gjorde seg sine tanker da hun ble innesperret i den underjordiske garasjen.

Ille å være "død".

Et av de svarteste øyblikkene hennes var da hun erfarte at de fleste regnet med at hun var død. - Jeg var overbevist om at ingen kom til å lete etter meg mer, og at jeg derfor aldri kom til å bli funnet. Da hun var 12 år, bestemte hun seg for at flukt var den eneste vei ut av fangenskapet. Hun droppet prosjektet fordi hun fryktet straff hvis hun ikke lyktes. Likevel tumlet hun med tankene om hva hun skulle fortelle massemediene etter en slik flukt. Hun var på det rene med at det ville gjøre henne "verdensberømt".

Fikk gå opp.

Hun forteller at hun hver dag fikk lov "til å gå opp", og hun fikk også lov til å lese, gjøre husarbeid eller hjelpe Prikopil med å utvide boligen. - Men med en gang etterpå ble jeg sendt nedenunder, forteller hun. Spesielt ille syntes hun det var hver gang Prikopil hadde besøk eller var ute av huset. Da kunne hun være innestengt hele helgen i det underjordiske fengselet. Kampusch oppholder seg nå på et dobbeltrom på sykehus i Wien.

Kom seg raskt.

- Jeg vennet meg raskt til det sosiale livet igjen. Det var overraskende hvor fort det skjedde, sier hun. Kampusch sier hun raskt kunne sette seg inn i situasjonen til de pasientene som led av spisevegring fordi hun selv i sitt fangenskap også hadde vært ganske tynn. Natascha Kampusch forsøkte å få Prikopil til å melde seg for politiet. Hun hadde "lovet ham" at han også kunne leve i fengsel fordi det ikke er så ille. Hun hadde sagt til ham at han kunne regne med 20 års fengsel, og trøstet ham med at dagens 60-åringer er "ganske gode i farta"

Løp i panikk.

Flukten 23. august skjedde spontant. - Jeg løp da jeg så han satt i telefonen. I ren panikk løp jeg inn i et område med kolonihager og forsøkte å snakke til folk. Det var forgjeves. De hadde ikke mobiltelefon, og bare trakk på skuldrene og gikk ganske enkelt videre, forteller hun. Til slutt fant hun et åpent vindu. En kvinne sto i kjøkkenet.

På cruise med mor.

Om sine fremtidsplaner sier hun følgende: - Enhver med min fortid planlegger i alle fall den aller nærmeste fremtid. Jeg vil gjerne vaksinere meg mot det meste, forteller hun, og legger til at hun drømmer om at kunne dra med sin mor på cruise. Senere vil hun fullføre skolegangen og kanskje studere. To hjelpeprosjekter ønsker hun å starte. Ett skal være for å hjelpe bortførte kvinner i Mexico, og hun ønsker å bekjempe sulten i Afrika. Over 300 medier har i ukevis sloss om å komme først med Natascha Kampuschs egen versjon av årene i fangenskap hos Wolfgang Prikopil.