- Tsjetsjenias president står bak kidnapping og drap

Les også:

13. januar 2009 ble den tsjetsjenske flyktningen Umar S. Israilov (27) skutt og drept på gaten i Wien i Østerrike.

Tirsdag avsluttet Østerrikes antiterrorpoliti etterforskningen av drapet. De er den første politimyndigheten som knytter Tsjetsjenias president Ramzan Kadyrov direkte til bortføring og drap.

- Kadyrov beordret kidnappingen

Anna Politkovskaja ble drept i 2006. FOTO: AP

FOTO: FYODOR SAVINTSEV

Kadyrov etterfulgte sin far, Akhmed Kadyrov, som Tsjetsjenias president i 2007, og ble godkjent av Vladimir Putin. Kadyrov er tidligere kriger og opprører, men nå fullt og helt Moskvas mann. Han har erklært demokratiet for å være «amerikansk oppspinn», og styrer i henhold til denne teorien.

Menneskerettighetsgrupper har lenge anklaget ham for å stå bak de flere hundre «forsvinningene» i Tsjetsjenia hvert år, samt drap og tortur. Mange hevder også at han hadde en finger med i spillet i drapet på den regimekritiske journalisten Anna Politkovskaja, som ble drept i Moskva i 2006.

- Kadyrovs livvakt

Nå mener østerriksk politi å ha bevis for at det var Kadyrov som beordret den planlagte kidnappingen av Umar Israilov i 2009. Israilov deltok i den tsjetsjenske separatistbevegelsens krig mot Russland under den andre Tsjetsjenia-krigen, som startet i 1999. I 2003 ble han angivelig tatt til fange, og begynte å tjene som livvakt i Akhmed Kadyrovs milits.

Israilov hevdet å ha vært vitne til flere drap, tortur og andre kriminelle handlinger begått av Ramzan Kadyrov selv og flere andre av hans støttespillere, noe han i 2006 meldte om til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Saken ble henlagt av EMD fordi domstolen trengte flere bevis, men da hadde Israilov allerede flyktet fra Tsjetsjenia, og var gått under jorden i Østerrikes hovedstad, Wien.

Ramzan Kadyrov danser på Det tsjetsjenske språks dag i Groznyj søndag. FOTO: REUTERS

FOTO: STR

Fikk ikke politibeskyttelse i Wien

Før han ble drept sa Israilov at han følte seg truet, og ba det østerrikske politiet om beskyttelse, noe han ikke fikk. I et intervju med The New York Times mens han ennå var i eksil, sa Israilov at tsjetsjenske myndigheter har satt en pris på hodet hans.

Et sentralt dokument i etterforskningen av Israilovs drapsmenn har vært et frigitt notat fra avhør med en av Kadyrovs støttespillere som angivelig ble sendt til Wien for å hente Israilov tilbake til en ublid skjebne i Tsjetsjenia.

Flere menn skulle kidnappe Israilov på gaten i den østerrikske storbyen i det han kom ut fra en grønnsakshandler, men Israilov oppdaget hva som var på gang og forsøkte å flykte. Da ble han skutt tre ganger og døde.

Tre eksil-tsjetsjenere sitter i varetekt i Wien og er tiltalt i saken. En fjerde, mannen som angivelig skjøt Israilov, skal ha forlatt Østerrike og returnert til Russland etter drapet.

Et militærangrep fra Russland mot islamistiske militante i Nord-Kaukasus er mye mer sannsynlig i år enn i fjor MRG-rapport

Sivile i Nord-Kaukasus i større fare

Journalist og menneskerettighets-aktivist Natalia Estemirova jobbet for tsjetsjenernes rettigheter og var svært dårlig likt av Ramzan Kadyrov. Hun ble bortført og drept i fjor. FOTO: MEMORIAL

FOTO: MEMORIAL

Samtidig frykter flere at situasjonen i den ustabile Kaukasus-regionen nå skal forverre seg.

En fersk rapport fra menneskerettighetsorgansiasjonen Minority Rights Group International (MRG) melder at Russland har klatret flere plasser på den årlige Folkeslag i fare-statistikken, som MRG har utarbeidet siden 2005.

Statistikken identifiserer situasjoner verden over hvor samfunn er i risikosonen for massedrap og er basert på et vidt grunnlag av statistiske indikatorer.

- Ved flere anledninger de siste fem år har land som har steget kraftig på statistikken senere vist seg å være åsted for alvorlige brudd på menneskerettighetene, skriver organisasjonen.

Situasjonen både for vanlige innbyggere og for menneskerettighetsaktivister og journalister i Nord-Kaukasus har i årevis vært svært dårlig. Journalister og aktivister blir ofte bortført og drept, uten at myndighetene legger veldig mye engasjement i å finne gjerningspersonene og stille dem til ansvar.

- Land som har steget på statistikken har senere blitt åsted for alvorlige brudd på menneskerettighetene MRG-rapport

Menneskerettigheter i skyggen under statsbesøk

Da Russlands president Dmitrij Medvedev denne uken var på statsbesøk i Norge, hadde flere menneskerettighetsorganisasjoner på forhånd oppfordret statsminister Jens Stoltenberg til å ta opp Russlands dårlige omgang med menneskerettighetene. Blant annet nekter landet flere av de ansatte i Den norske helsingforskomite innreise til Russland.

Hverken Stoltenberg eller Medvedev svarte særlig konkret på hva de hadde snakket om av menneskrettslige temaer under en felles pressekonferanse onsdag, men begge sa at temaet var på dagsorden.

- Jeg vil understreke at Russland selv har ressurser til å adressere menneskerettighetsproblemer, og vi trenger ikke hjelp fra andre land til å løse disse, sa Medvedev.

På forhånd mente flere at Norge ikke er modig nok til å konfrontere russerne med disse typene problemer, mens man i etterkant mente at menneskerettighetene var kommet helt i skyggen av næringspolitiske interesser da den nye delelinjeavtalen endelig ble inngått.

Dmitrij Medvedev og Jens Stoltenberg undertegnet en tentativ delelinjeavtale på Akershus festning tirsdag. FOTO: SCANPIX

FOTO: Berit Roald / SCANPIX

Frykter respons på Moskva-terrorangrepet

Russland har steget hele syv plasser på Folkeslag i fare-tabellen siden 2009, og er nå nummer 16. Det er situasjonen til tsjetsjenere, ingusjetere og andre i Nord-Kaukasus, samt jøder, som gir utslaget i den kraftige økningen ifølge MRG.

- Selv om konfliktene er under-rapporterte, har de eskalert både i Tsjetsjenia og naborepublikkene Ingusjetia og Dagestan, skriver MRG.

Terrorangrepet mot Moskva-metroen i mars i år, hvor selvmordsbombere tok livet av 39 mennesker i to angrep, har fått Vladimir Putin til å sverge på at sikkerhetstjenesten i Russlan skal stille de ansvarlige , angivelig personer fra Nord-Kaukasus, til ansvar.

Mer om terrorangrepene:

- Omstendighetene er faretruende like situasjonen i området i 1999, like før utbruddet av den andre Tsjetsjenia-krigen MRG-rapport

- Disse omstendighetene er faretruende like situasjonen i området i 1999, like før utbruddet av den andre Tsjetsjenia-krigen, som tok livet av minst 25.000 sivile, skriver MRG.

I 2009 ble minst 862 mennesker drept i sammenstøt, bombeangrep og trefninger.

De ti landende øverst på statistikken er Somalia, Sudan, Irak, Afghanistan, Burma, Pakistan, Den demokratiske republikken Kongo, Etiopia, Nigeria og Tsjad.