- Tyrkia tok Abdullahs liv

- Vårt barn er drept, og vi er redde for å snakke. Kan du tenke deg! Her ser du hva slags demokrati vi har i dette landet, sier Mehmet Duran med lav stemme og uttrykksløst ansikt.- Selv om det er vi som er rammet, kan vi ikke si alt vi vil, for vi er under press fra sikkerhetsstyrkene, men vi vil gjerne fortelle verden utenfor hvordan situasjonen er.Men Mehmet klarer i alle fall å snakke om at hans 9 år gamle nevø ble skutt og drept av tyrkiske sikkerhetsstyrker. Abdullahs far, Mahmut, har knapt fått frem et ord siden tragedien rammet den 29. mars, cirka klokken 17.30.

Dyp sorg.

Han var en sunn og sterk mann, nå er han en sjokkskadet skygge av seg selv der han sitter på en taburett i sin konfeksjonsbutikk. I familiens leilighet to etasjer opp møter vi hans kone Sayde; så knuget av sorg at man selv blir blank i øynene.- Hadde det enda vært sykdom eller en ulykke; det kunne vi klart å leve med, sukker onkel Mehmet sorgtungt.Men ulykken var ikke over med at Abdullah ble brutalt revet vekk. Bestemoren i en landsby fem kilometer utenfor byen fikk snart meldingen om at et av hennes kjære barnebarn var drept. Det ble for mye for henne. Fem timer senere døde hun av hjerteinfarkt.

Demonstrasjoner.

Over 20 år med uroligheter i de kurdiske områdene i Tyrkia nådde en ny topp i slutten av forrige måned. Tyrkiske styrker drepte 14 mann fra det forbudte kurdiske arbeiderpartiet PKK, som både EU og USA har på listen over terrororganisasjoner. Det ble omfattende demonstrasjoner da fire av de drepte ble begravet i hjembyen Diyarbakir. - Demonstrasjonene var svært bevisst organisert, med kvinner og barn i fremste linje, hevder en høytstående regjeringstalsmann Aftenposten møter i Ankara. Vedkommende benekter dessuten at det ble skutt med skarp ammunisjon.Men lille Abdullah var aldri nede på Sakaryagaten i et fattig område av kurdernes hovedstad Diyarbakir. Og Duran-familien bedyrer at den aldri har hatt noe med PKK å gjøre.

Nysgjerrig.

Foreldrene trodde de hadde bragt Abdullah og to andre gutter i sikkerhet i leiligheten i tredje etasje i gården hvor pappa Mahmut har butikken sin. Nysgjerrige som gutter flest i den alderen, tok de tre seg opp i den uferdige fjerde etasjen og ut på verandaen der. Onkel Mehmet har det ikke lett når han gir oss detaljene: Prosjektilet gikk inn gjennom Abdullahs ene arm, rett gjennom kroppen og ødela det meste av indre organer før det gikk ut igjen og gjennom den andre armen. Ifølge obduksjonsrapporten dreide det seg om kraftig skyts, en 70 millimeter lang kule, forteller Mehmet, men tilføyer at han ikke har sett prosjektilet og at han dermed ikke har førstehånds kjennskap til kaliber.- Jeg tror skuddet kan ha kommet derfra, omtrent ved stolpen på andre siden av gaten.

Viktig kondolanse.

Provinsguvernør Efkan Ala, den tyrkiske statens mektige representant, ringte Duran-familien og uttrykte sin medfølelse og sorg over at Abdullah ble drept. - Det føltes godt. Det satte vi stor pris på, fastslår Mehmet. - Vi har da heller aldri hatt problemer med tyrkerne; vi har levd side om side i fred i århundrer. Familien akter ikke å slå seg til ro før etterforskningen har ført til at den skyldige blir funnet og stilt til ansvar, for tyrkiske sikkerhetsstyrker skal ikke skyte barn. Hvis det ikke blir noe resultat av granskningen, vil saken bli oversendt Den europeiske menneskerettighetsdomstol. - Vi har hjelp av åtte jurister som har engasjert seg, sier Mehmet.