Mellom bomber og bortføringer er det mye som er skjedd i Israel og Libanon de siste to ukene:
Nesten 400 sivile er drept i Libanon. 18 israelske sivile er drept i rakettangrep mot Haifa og andre byer i Nord-Israel. Røde Kors-ambulanser er truffet i to direkte eller indirekte israelske angrep. Hizballah holder fortsatt to israelske soldater som gisler. Og i går kveld ble en FN-stilling ved byen Khiam angrepet og fire FN-observatører drept.
Hva sier internasjonal rett om disse handlingene og hvilke konsekvenser kan det få for partene i konflikten?
Aftenposten.no har pratet med Geir Ulfstein, direktør for Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. I en replikk
i dagens utgave av Aftenposten argumenterer Ulfstein at det i den nå to uker lange konflikten er blitt begått brudd på både folkeretten og krigens folkerett.
Flere brudd
- Bombing av ambulanser er forbudt etter folkeretten og er en krigsforbrytelse. Det er den individuelle stats ansvar, men forutsetningen for et slikt ansvar er at bombingen var bevisst. Stater har plikt til å skaffe så god informasjon som mulig på forhånd, sier Ulfstein og ramser opp flere potensielle brudd:
- Å holde krigsfanger som utpressingsmidler er forbudt. Det å bombe sivile mål er forbudt, slik som rakettene Hizballah avfyrer mot israelske byer. Men å skille mellom sivile og militære mål er ikke alltid så lett, siden mange mål kan brukes til begge deler – slik som bruer, veier og kraftstasjoner.
Ulfstein understreker imidlertid at opplysningene han sitter med om dagens krigføring i Midtøsten kommer gjennom media, og at han ettersom han ikke har oversikten over alle fakta på stedet vil være forsiktig med å konstantere faktiske brudd.
Konsekvenser
- Så om begge parter bryter internasjonale regler, hva kan da bli konsekvensene?
- Det er ikke noen til å håndheve reglene. Vi har ikke noen verdensdomstol som kan ta seg av det. Først og fremst kan partene får kritikk av verdenssamfunnet.
Om noen av bruddene kan karakteriseres som krigsforbrytelser, kan Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i teorien kunne settes på saken. Men verken Israel eller Libanon har godkjent straffedomstolen, og derfor kan verken israelske soldater eller Hizballahs geriljakrigere stilles for den.
- FNs Sikkerhetsråd kan imidlertid opprette en spesiell domstol, slik som ble gjort for Rwanda og det tidligere Jugoslavia. Men i Sikkerhetsrådet har vi problemet med veto, sier Ulfstein.
- Men utover verbal kritikk, hva kan individuelle stater gjøre?
- Stater kan boikotte, nekte å ha kontakt med partene og iverksette forskjellige typer pressmidler, slik som ble gjort med Hamas. Til nå har det vært en viss grad av fordømmelse av partene, men ingen som har hevdet at man må sette i gang spesifikke virkemidler.
To sett regler
Det er i hovedsak to sett med regler som gjelder i en krig, følge Ulfstein: Folkeretten, som er retten til selvforsvar, og krigens folkerett, som omhandler de humanitære spørsmålene og i hovedsak består av de fire Geneve-konvensjonene. Ulfstein forklarer:
- Hvis man er utsatt for væpnet angrep, har man rett til å forsvare seg, men folkeretten setter også grenser for hva man kan gjøre i selvforsvaret. Det må ligge innenfor rammene om nødvendighet og proporsjonalitet, sier Ulfstein, og forklarer at det betyr at man ikke skal gå lenger i selvforsvaret enn å slå tilbake det opprinnelige angrepet.
- I Libanon, der Hizballah opererer på egen hånd – selv om de på mange måter er knyttet til regjeringen – skal man derfor bare ta denne gruppen og ikke selve regjeringen. Israel kan ikke iverksette større ødeleggelser i Libanon enn det som skal til for å slå ned denne gruppen.
Men etter to uker med angrep mot infrastruktur og nesten 400 sivile libanesere døde, er det mange som fordømmer Israels handlinger som ute uproporsjonalt.
- Dette er et massivt angrep fra Israel i forhold til de opprinnelige handlingene fra Hizballah. Derfor er det grunn til å stille spørsmålstegn ved om Israel holder seg innenfor kravet om proporsjonalitet, sier Ulfstein.
Gjelder for begge parter
Mens folkeretten omhandler grensene for selvforsvar generelt, omhandler krigens folkerett og Genève-konvensjonene de enkelte angrepene.
- Behandling av krigsfanger går inn under krigens folkerett, og det gjør både valg av angrepsmål og hvilke våpen man kan bruke, sier Ulfstein.
- Selv om det er en rakettbase i et sivilt område, går det i henhold til krigens folkerett en grense i forhold til proporsjonalitet mellom de militære og de sivile skadene, sier Ulfstein.
Denne grensen er imidlertid langt fra presis og blir stort sett bestemt etter skjønn.
Disse to settene med regler gjelder både for Israel og Hizballah – selv om den ene parten er en stat og den andre en politisk og militær organisasjon.
- Disse grunnleggende kravene i folkeretten gjelder for krigførende geriljagrupper også.
I tillegg kommer enda et sett med regler – menneskerettighetene – men de er ikke så aktuelle i spørsmål om bombemål, forklarer Ulfstein.
Kommentarer