- Verdens hemmeligste bank under press for å åpne opp

Få pengebinger er omgitt av mer hemmelighetskremmeri enn Vatikanstatens. Én norsk ekspert på Vatikanet som Aftenposten.no snakket med, hadde ikke en gang hørt om Istituto per le Opere di Religione (IOR), som ble grunnlagt i 1887. Banken har kontorer dypt inne i Vatikanstatens gamle murbygninger. Ingen regnskaper publiseres. Den antas å ha en formue på om lag 3,4 milliarder euro. Med G20-landene tiltak for større åpenhet, færre «skatteparadiser» og bedre kontroll med internasjonale transaksjoner, kan også Vatikanbanken bli tvunget til større åpenhet om virksomheten, skriver Fincancial Times.

Plutselig lederskifte

Vatikanbanken kom senest i medienes søkelys i september da dens direktør, Angelo Caloia, plutselig gikk av etter tyve år, halvannet år før perioden hans løp ut. Ingen forklaring ble gitt. Flere andre ledere ble også byttet ut. En professor i «etisk finans», Ettore Gotti Tedeschi, ble ny direktør. Kilder i Vatikanet sier til den britiske avisen at lederskiftet i banken er en del av utrenskningene i Vatikanets administrasjon av «den gamle garde», som ble innsatt av pave Johannes Paul II. Tedeschis mandat skal være å sørge for at bankens virksomhet er mest mulig i tråd med dagens internasjonale bankpraksis. Selv om Vatikanet ikke er forpliktet til å følge andre enn sine egne regler for bankvirksomhet, henger visstnok skyggen av G20-landens kampanje over verdens minste stat. Foreløpig er det imidlertid lite annet enn lederskiftet som tyder på større åpenhet.

Rystet av skandaler

Flere skandaler har rammet Vatikanbanken gjennom årenes løp. Caloia fikk i sin tid direktørjobben for å rydde opp etter en av de største av dem. I 1982 kollapset svindelmaskinen Banco Ambrosiano. Opere di Religione var største aksjonær. Senere ble Ambrosianos direktør, Roberto Calvi, funnet død, hengende fra en bro i London, formodentlig myrdet av den italienske mafiaen. I etterforskningen som fulgte, påberopte Vatikanet seg ifølge Financial Times en traktat om immunitet mot staffeforfølgelse. Banken nektet for å ha gjort noe galt, men gikk i 1984 med på å betale 244 milioner dollar til Banco Ambrosianos kreditorer mot at de frafalt alle ytterligere krav. I 1989 engasjerte banken for første gang eksterne revisorer. I den såkalte «Enimont-rettssaken» tidlig på 1990-tallet viste det seg at kontoer i Vatikanbanken var blitt brukt til å overføre bestikkelser til tjenestemenn i den italienske staten. Banken samarbeidet da med etterforskerne, og ble aldri anklaget for å ha gjort noe ulovlig.

Foreløpig lite åpenhet

Flere bøker er skrevet om bankens aktiviteter, deriblant Vatican Inc. av Gianluigi Nuzzi, som hevder at banken ikke var så åpen med etterforskerne i Enimont-saken som de påsto å være. Vatikanet har aldri kommentert noen av bøkene. Bankens nye direktør skal ha gitt paven råd i forbindelse med boken Caritas in Veritate (Sann nestekjærlighet), utgitt i sommer. Paven fordømmer i denne kapitalismens «grove feil og avvik». Den åpenheten som nå skal bøte på noen av kapitalismens svakheter står tydeligvis ikke høyt blant Vatikanets dyder. Tedeschi svarte ikke på Financial Times henvendelser om intervju. Vatikanets ambassade i Stockholm, eller «Nunciature» som kirken fremdeles kaller sine utenriksstasjoner, besvarte ikke Aftenposten.nos henvendelse denne uken. Sekretæren som tok telefonen, fortalte at de vanligvis ikke svarte på spørsmål om banken.