- Vet ikke hvem som skjøt og drepte sjåføren

De to forteller for første gang detaljert om hendelsesforløpet slik de opplevde det etter at sjåføren i bilen deres, Abedi Kasongo, ble drept.

Moland og French kom til Den demokratiske republikk Kongo (DR Kongo) i begynnelsen av mai. De reiste med motorsykkel fra Uganda og frem til Kisangani. På vei til denne byen var de blant annet innom nasjonalparken Okapi.

Men i Kisangani gikk motorsykkelen deres i stykker. Derfor valgte de å leie en bil med sjåfør.

På vei tilbake til Uganda, hvor de to holdt til, stoppet sjåføren bilen.

–Det ble plutselig avfyrt skudd, men vi vet ikke hvem som løsnet disse, sier to draptiltalte. De antyder at det var de andre to passasjerene – en hjelpesjåfør og en tilfeldig passasjer, men at det også kan ha vært noen utenforstående.

–Dette skjedde i syv-åtte-tiden på kvelden, og da er det mørkt her nede, sier Joshua French til Aftenposten.no.

Etter det første skuddet flykter nordmennene, men returnerer tilbake til bilen kort tid etter. French hopper da inn i bilen og begynner å kjøre.

–Jeg så en person som lå stille utenfor bilen, men jeg kan ikke si sikkert om det var sjåføren og at han var død, sier French.

–Hva tenkte dere da dere satte dere inn i bilen og kjørte av gårde?

–Vi tenkte at nå må vi se å komme oss unna. Vi regnet med at dette ville bli brukt mot oss, forteller Moland.

Han understreker at de allerede hadde betalt for bilen og at de var på vei ut av landet. De mener at det ikke finnes en eneste motivasjon for å gjennomføre et drap slik påtalemyndigheten påstår de har gjort.

Artikkelen fortsetter under bildet.

FOTO: THOMAS HUBERT

De militære anklagerne mener at Moland nærmest umotivert skjøt sjåføren, og at de så stjal bilen.

–Vi forsto jo at vi ikke kunne komme oss ut av landet, det faller på sin egen urimelighet, sier Moland.

På vei inn til Kisangani hadde de fått god kontakt med parkvokterne i nasjonalparken. Derfor planla de nå å reise tilbake dit og melde fra om hendelsen.

–Vi tenkte det var det lureste stedet å dra, sier French, og lar det komme tydelig frem at de forventet å få skylden dersom de tok kontakt med det lokale politiet.

–Vi overnattet i skogen den påfølgende dagen med den hensikt å snakke med sjefen for parken.

Så langt kom de aldri.

På formiddagen kommer det en blå lastebil med om lag ti personer mot dem.

–De hoppet av bilen med macheter og var tydelig ikke interessert i å snakke med oss. De skjøt også mot oss, og vi regnet med at dette hadde sammenheng med drapssaken.

Rømte til skogs.

Nordmennene hopper inn i bilen og kjører innover i skogen. Der lar de bilen være igjen og løper videre.

–Vi tenkte å ta kontakt med parkvaktene, men det rakk vi aldri før vi ble angrepet, forteller nordmennene til Aftenposten.

De neste dagene gikk de flere mil gjennom skogen. Til å begynne med gikk de på natten, senere ble skogen så tykk at de også måtte følge veier på nattetid. Dette skulle vise seg å bli skjebnesvangert.

–Natt til fredag gikk vi gjennom en landsby, og en hund begynte å gjø. Vi ble redde og regnet med at vi sto i fare for å bli tatt til fange av landsbybeboerne, forteller French.

Ifølge nordmennene dukket det opp to skikkelser bare 3-4 meter unna Moland. Begge nordmennene løper nå for å komme seg gjennom landsbyen. Moland er noen meter foran French.

–Uten forvarsel åpnet de ild mot oss, forteller French.

Moland forteller at han var såpass langt unna at han kunne løpe ut av landsbyen og rett inn i jungelen.

–De skjøt rett mot meg. Jeg hørte en serie med skudd. Sekken min ble skutt i filler og kulene suste over alt. Det var mirakuløst at jeg ikke ble truffet, sier Moland.

Bare få meter inn i skogen kaster han seg ned og blir liggende helt stille.

–De fortsatte å skyte intenst mot Joshua, sier Moland.

Joshua French løp bak Moland, og hadde ikke mulighet til å komme seg forbi skytterne. Han valgte isteden å kaste seg ned i en grøft.

–Jeg skjønte at jeg ikke kom meg ut av dette, sier French.

–Det er ingen overdrivelse å si at jeg ble beskutt med flere hundre skudd, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

FOTO: THOMAS HUBERT

Overgir seg.

Tre eller fire ganger forsøker han å overgi seg før de aksepterer det, hevder han. De tar av French sko og bukse – sparker ham og spør hvor Moland er. Da han ikke svarer på dette, uttaler sjefen for militsgruppen: «Kanskje jeg heller skal henrette deg», ifølge de tiltalte.

Moland som befinner seg inne i skogen antar nå at vennen er henrettet.

French blir nå vist frem for landsbyen som håner ham og slår ham, mens Moland setter kursen gjennom jungelen mot nærmeste by med mobildekning.

Begge tror at den andre er omkommet i skuddvekslingen.

–Jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke ble drept, sier French.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mens French nå blir tatt med tilbake til Kisangani, starter Moland turen gjennom jungelen til byen Mambasa.

–Jeg måtte gå gjennom rebellområder og hadde bare et lite peanøttglass til å ha vann i.

Moland ankom Mambasa på morgenen. Der ringte han til familien sin i Norge. Han fikk da vite at French var i live og at Utenriksdepartementet var informert om hendelsen.

–Jeg vurderte det da dithen at jeg kunne overgi meg. Det var over 300 kilometer gjennom tett regnskog til Uganda, så det var umulig å ta seg dit til fots, forteller Moland.

Han betalte en lærer for å eskortere ham til politistasjonen. Det hadde da alt samlet seg en mobb som fulgte etter ham. På politistasjonen skal de ha uttrykt overraskelse over at han var i live.

Han ble deretter tatt med tilbake til Kisangani, noe French var gjort flere dager tidligere.

Ble truet.

–Det mest skremmende var at de stoppet i hver landsby og viste oss frem. I hver landsby var det samlet seg mobb som truet oss. Ett sted var det kvinner som ga uttrykk for at de ville spise meg, forteller French.

Resten er kjent historie. De blir fraktet til det militære fengselet i Kisangani. Ettersom det ble funnet militær identifikasjon på Moland og visittkort fra det privat sikkerhetsselskapet SIG-Uganda, ble de ansett som militære og henvist for det militære rettssystemet.

Etter at norske medier begynte å interessere seg for saken, har også Utenriksdepartementet sendt en mann til Kisangani for å overvåke at rettsprosessen følger internasjonale prinsipper.

–Vi har sittet her i tre måneder, sier French. Han kaller tiltalepunktene for selvmotsigende og mange av dem for absurde. De mener at bevisene overhodet ikke vil holde i en rettssak.

Rettssaken mot de to er antatt å starte førstkommende fredag. Etterforskningen har blitt utsatt en rekke ganger, og det er ikke usannsynlig at rettssaken også kan bli forsinket.

FOTO: PRIVAT