- Vi landet aldri på månen

40 år etter at et menneske for første gang landet på månen, mener fremdeles rundt 6 prosent av amerikanerne at landingen aldri fant sted, skriver The New York Times på sine nettsider.

I stedet var det en stor svindel som ble satt i gang for å styrke nasjonalfølelsen, mener mange av dem.

Les Wikipedias artikkel om teoriene om månesvindelen. Engelsk, fyldigere versjon her.

- Flagget vaier

Tilhengerne av konspirasjonsteorien om den falske månelandingen studerer blant annet bilder på jakt etter tegn på at de er tatt i et studio, og hevder å kunne se at det amerikanske flagget på månen vaier i vinden – selv om det er vakuum der.

Og dødsfallene i forbindelse med forberedelsene til måneferdene blir som oftest anerkjent – for de er nemlig drap i forbindelse med en annen og altoverskyggende konspirasjon.

Les om noen av de sentrale konspirasjonsteoriene i verden hos Skepsis.

- Bløff

På fotobloggen til The New York Times kan du se mengder av bilder og annet materiale om måneferdene – noe avisen mener er god dokumentasjon for at dette virkelig fant sted.

Deretter kan du lese kommentar nummer til artikkelen.

- Mennesket landet aldri på månen.

Forfatteren, en Nicolas Marino, arkitekt født i Argentina, fortsetter:

- Jeg mener at media en gang for alle skulle slutte med å publisere noe som var en fullstendig bløff, og i stedet begynne med å dokumentere hvordan de løy grovt for hele verden, skriver Marino.

- Normale folk

- Det finnes smarte, normale folk som hengir seg til disse konspirasjonsteoriene, sier Philip Plait – astronom og forfatter.

Han imøtegår konspirasjonsteoretikerne punkt for punkt på sin bloggside Bad Astronomy, og er en av mange som har kastet seg inn i kampen for å bevise at månelandingene faktisk fant sted.

FOTO: Sigurdsøn, Bjørn

Ted Goertzel, sosiologiprofessor ved Rutgers Universitet, har studert konspirasjonsteoretikere, og sier følgende:

- Det er den samme logikken som ligger bak alle disse gruppene. Først og fremst prøver de ikke å bevise at deres syn er det riktige. I stedet prøver de å finne brister i det som sies fra den andre siden, sier han.

- De føler at dersom de kan skaffe seg mer fakta enn den andre siden, beviser det at de har rett, sier Goertzel.

Spres på Internet

Mark Fenster, professor ved University of Florida Levin College of Law, sier følgende:

- Fremveksten av Internet som kommunikasjonskanal har gjort det mulig for folk som tidligere satt alene med sine meninger å finne hverandre. Det bidrar til å holde disse konspirasjonsteoriene levende.

De som benekter månelandingene får også motbør fra en av dem som faktisk var der.

Harrison Schmitt var pilot på månelandingsfartøyet under den siste apolloferden, og ble senere senator. Han mener blant annet at et dårlig skolevesen gir forutsigbare resultater.

- Hvis folk bestemmer seg for at de vil benekte historiens fakta og vitenskapens og teknologiens fakta, er det ikke mye vi kan gjøre med dem, sier han.