- Voldtektsofre støtes ut av samfunnet

NUPI-forsker og ekspert på seksualisert vold i Kongo, Randi Solhjell, stilter til nettprat torsdag. Les spørsmål og svar her.

Seksualisert vold er et stort problem i krigen som har herjet Den demokratiske republikken Kongo (DRC) mer eller mindre de siste ti årene.

- Kjønnsrollene i Kongo er en viktig grunn til at voldtekt er en så effektiv krigsstrategi. Mannen er husets herre, og kvinnene har viktige roller der de skal føde barn, dyrke mat og ha ansvaret for husholdningen. Den seksualiserte volden rammer da ikke bare en kvinne, men den rammer en viktig samfunnsstruktur, sier Randi Solhjell. Hun er forsker ved NUPI og har spesialisert seg innenfor seksualisert vold i Kongo.

Men selv om problemet er ekstremt stort, er det kvinnene som betaler prisen.

35 % avviser voldtektsoffer med barn

Human Rights Center ved University of California, Berkely har foretatt en større spørreundersøkelse i Kongo der de har snakket med 2.620 kongolesere. I denne undersøkelsen kommer det frem at 16 prosent av kongoleserne har vært utsatt for seksuell vold. 23 prosent har vært vitne til seksualisert vold, og hele 12 prosent har opplevd seksualisert vold gjentatte ganger.

I den samme undersøkelsen kommer det frem at hver fjerde kongoleser ikke vil akseptere at et voldtektsoffer kommer tilbake til lokalsamfunnet. Omtrent 25 prosent vil heller ikke ha en kvinne som har vært utsatt for seksualisert vold tilbake i familien sin. Om kvinnen har et barn med seg tilbake, sier hele 35 prosent at de vil avvise henne.

15 prosent av de spurte fortalte i undersøkelsen at de hadde opplevd å bli avvist av familien eller lokalsamfunnet etter at de hadde vært utsatt for seksualisert vold.

Sliter med depresjon

Solbjørg Sjøveian, programansvarlig for bistandsarbeidet i de Norske pinsemenigheters ytremisjon (PYM), som siden 2003 har hjulpet 13.000 voldtatte kvinner i østlige Kongo, bekrefter tallene.

- Vi opplever ofte at kvinnene blir utstøtt av samfunnet og tildels familien også. For mange av kvinnene er deres identitet i stor grad knyttet til det å være en hustru, derfor er det ekstra traumatisk å bli utstøtt etter en voldtekt. Mange av kvinnene sliter med depresjon og angst etter en voldtekt, sier Sjøveian.

Barna bærer prisen

- Voldtekt er en alvorlig kriminalitet i Kongo, men det er kvinnene som bærer skammen. En voldtatt kvinne er ikke lenger ren, hun er rørt av andre menn.

I tillegg til at kvinnene blir stigmatisert, blir de ofte også gravide og må føde frem barn som dermed har en far som er overgriper. For kvinnene betyr det at de både må leve med sin egen stigma, samt at de har ansvar for et barn som skal vokse opp uten en far.

- Disse barna blir omtrent stigmatisert på samme måte barn av norske kvinner og tyske soldater opplevde det etter krigen. De er fiendens barn, sier Solhjell.

- Mange av barna opplever rett og slett rasisme, sier Sjøveian.

Kvinner brukes for å «normalisere hverdagen»

Solhjell understreker at voldtektsstrategien ikke er så tydelig fra toppledelsen som den for eksempel var under krigen i Bosnia, der voldtekter var en uttalt strategi for å utrydde muslimene. I Kongo tar generalene, ifølge Solhjell, offisielt avstand fra systematiserte voldtekter. Men blant de ulike rebellgruppene er det likevel vanlig.

- Vi har sett eksempler der kvinner er tatt til fange for å «normalisere» hverdagen til unge soldater. De blir brukt for at guttene skal få sex, til hushjelp og andre kvinne-oppgaver. Ofte blir de holdt i fangeskap frem til de er så høygravide at de snart må føde, sier Solhjell, som var i Kongo på feltstudier i vår.

Statusen må økes

- Hva kan gjøres for å stoppe overgrepene?

- Først og fremst må seksualisert vold i krig bli sett på som krigsforbrytelser. Seksualisert vold har til nå hatt lav status i krigsoppgjørene, men det må sette eksempler på at verdenssamfunnet tar seksualisert vold seriøst, sier Solhjell og mener at her må FN-systemet gå foran som et godt eksempel. Og hun mener at med en større fokus på voldtekter, ville også sikkerheten i flyktningeleirene måtte økes.

- Det er også veldig viktig med informasjonsarbeid, slik at både kvinnene og mennene forstår at voldtektsofrene ikke er skyldige, sier Solhjell.

Kirkene i Kongo, som er en av de få fungerende samfunnsstrukturene, bruker sin autoritet og tilstedeværelse i de minste landsbyer for å formidle til befolkningen at voldtektsofrene ikke er skyldige i en voldtekt.

FOTO: SOLBJØRG SJØVEIAN / PYM

Må behandle samfunnet

- Det er ikke bare kvinnene som trenger hjelp etter en voldtekt. Vi må i stor grad også arbeide med samfunnet. Mennene må forstå at det ikke er kvinnenes skyld at det blir voldtatt, sier Justin Kabanga, professor i psykologi og leder av en kommisjon som koordinerer arbeidet for å hjelpe overgrepsofre i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) til Aftenposten.no.

- Det er veldig viktig at stillheten rundt overgrepsofrene brytes, sier Kabanga og forteller en historie om en kvinne som ble voldtatt:

- Dette er historien til en kvinne som fikk hjelp hos oss. Hun bodde i en landsby i skogen, og en dag kommer det soldater. Kvinnen blir voldtatt foran sine egne kvinner og barn. Hun ble deretter kidnappet og tatt med til landsbyen der opprørerne holdt til. I seks måneder ble hun der frem til hun klarte å flykte. Når hun kom hjem ville hverken mann eller lokalsamfunn akseptere henne, så hun flyktet hjem til sine foreldre. Etter en tid kom rebellene tilbake, og krevde at faren skulle voldta sin egen datter. Han nektet og ble drept, og tvang isteden onkelen til å voldta henne.

- Etter disse voldtektene ble hun psykisk syk og kom til voldtektssenteret vi driver. Vi arbeidet med henne, slik at hun fikk voldtektene på avstand. Vi fant også ektemannen og fikk hjulpet ham også. Det resulterte i at han aksepterte henne. Ekteparet ble gjenforent og kunne begynne på ny. De fikk en ny start sammen, forteller Kabanga.

NUPI-forsker og ekspert på seksualisert vold i Kongo, Randi Solhjell, stiller til nettprat torsdag klokken 13. Send inn spørsmål nå

Se video fra Kongo: