Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim gleder seg spesielt over at store utslippsland som Kina, India og USA har forpliktet seg til å være med på veien mot en ny klimaavtale i 2015.

    FOTO: Carl Martin Nordby

  • Kyoto-avtalen forlenges til 2015, da man håper å få på plass en ny internasjonal avtale om kutt i utslippene av klimagasser. Foto: REUTERS/SCANPIX

– Det beste vi kunne oppnå nå

Et og et halvt døgn på overtid ble man endelig enige på klimatoppmøtet i Durban. Et viktig gjennombrudd, mener miljø- og uviklingsminister Erik Solheim.

Kyoto-avtalen blir forlenget og en ny internasjonal klimaavtale skal forhandles frem innen 2015.  Det ble utfallet av klimamøtet i Durban, der det har vært hard tautrekking om Kyoto-avtalens videre skjebne de siste to ukene.

EU, Norge og en gruppe utviklingsland har arbeidet iherdig for å forlenge avtalen og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er godt fornøyd med resultatet i Durban.

– Dette er det beste vi kunne oppnå nå, sier Solheim til Aftenposten.

Juridisk bindende

Solheim gleder seg særlig over at store utslippsland som Kina, India og USA nå har forpliktet seg til å delta i prosessen som skal lede fram mot en ny klimaavtale i 2015.

– For første gang godtar Kina, India og USA et veikart mot en juridisk bindende avtale. Dette er et viktig gjennombrudd, sier Solheim.

– Det var veldig spent til siste sekund. Norge bidro aktivt til kompromiss, sier en tydelig glad og lettet statsråd.

Les også

Tiden renner ut i Durban

Snart et døgn på overtid råder utmattelsen og pessimismen på klimatoppmøtet i Durban.

 

Uklare mål

Hvilke mål man konkret skal sette seg i den nye avtalen, er det derimot ingen enighet om.

– Teksten som landene nå har blitt enige om, vanskeliggjør fortsatt de nødvendige utslippskuttene verden trenger før 2020. I øyeblikket styrer verden mot fire graders global oppvarming, konstaterer spesialrådgiver Harald Nyeggen Sommer i Kirkens Nødhjelp.

– De enorme menneskelige konsekvensene av naturkatastrofene vi har vært vitne til det siste året, er bare begynnelsen, frykter han.

– Utilgivelig svik

Natur og Ungdom er heller ikke fornøyd med utfallet i Durban og kaller prosessen det nå legges opp til for et livsfarlig hvileskjær fordi de globale utslippene vil fortsette å øke.

– Med et frikort til utslippsvekst i mange år framover, har de rike industrilandene begått et utilgivelig svik mot oss som er unge i dag, og mot alle dem som allerede trues på livet av klimaendringene, sier miljøorganisasjonens leder Ola Skaalvik Elvevold.

Les også

Demonstranter inntok toppmøtet

Miljøakivister fra mange land inntok i dag klimatoppmøtet med krav om politisk handling.

 

Roser Solheim

Bellona-leder Frederic Hauge mener derimot at man bør prise seg lykkelig over at det i det hele tatt ble oppnådd enighet i Durban.

– Sett i forhold til kaoset som har vært i forhandlingene, så er det gledelig at man i det hele tatt har kommet fram til noe, sier han til NTB.

Han mener Solheim spilte en viktig rolle i arbeidet med å sikre et rammeverk for videre forhandlinger.

– Det var en reell fare for fullstendig kollaps. Solheim fortjener ros for den jobben han har gjort her nede, sier Hauge.

Står utenfor

For EU og Norges del betyr forlengelsen av Kyoto-avtalen at man streber videre mot utslippsmålene man alt har satt seg.

For utviklingslandene, blant dem Kina innebærer en forlengelse lite ettersom disse ikke er forpliktet av Kyoto-avtalen. Heller ikke USA har ratifisert avtalen.

Canada, Japan og Russland fornyer heller ikke sine forpliktelser og viser til at dette er meningsløst så lenge store utslippsland som USA og Kina står utenfor.

– Men også de har forpliktet seg til å være med på en ny juridisk bindende klimaavtale i 2015, understreker Solheim.

Les også

- Klimaavtale først i 2020

En ny global avtale om utslippskutt skal være ferdigforhandlet innen 2015.

 

USA og Kina står i dag for rundt 40 prosent av de menneskeskapte klimautslippene. Norge står til sammenligning for drøyt 1 promille.

Klimafond

Klimamøtet i Durban ble også enige om å etablere et grønt klimafond som skal støtte klimatiltak i utviklingsland.

Håpet er at fondet årlig skal kanalisere 600 milliarder kroner i året til slike tiltak, men foreløpig er det tomt.

– Det er ikke noe nytt om finansieringen, de store pengene må komme etter hvert, sier Solheim.

– Som mange utviklingsland har understreket i løpet av kvelden og natten, så må dette fondet fylles med penger, og vi må raskt vedta hvor disse pengene skal komme fra. Her må Norge være klare for å bidra med penger som tilsvarer vår del av ansvaret, mener Nyeggen Sommer.

Les også

Siste fra seksjon

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Under denne fartsdumpen røk vannledningen. Nå må huseierne ut med 180.000 hver.

Vannledningsbrudd kan bli et mareritt for private huseiere.

Tempen halveres til uken

Knallvarmen synger på siste verset. Til uken synker søylen på gradestokken fra 30 til 15 grader i østlandsområdet. I nord blir det fortsatt mye vind og vått.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger