• Hatidza Mehmedovic og Nura Begovic fra Srebrenica mistet sine nærmeste familiemedlemmer under massakren sommeren 1995.

    FOTO: Per Kristian Aale

- Ratko Mladic frarøvet meg livet mitt

For to tiår siden skalv Bosnia da hærføreren bjeffet drapsordrer. I går møtte en skral Ratko Mladic sine dommere.

12. juli 1995 hørte Nura Begovic et stort smell utenfor huset sitt i Srebrenica. Det var starten på det største massemordet i europeisk etterkrigshistorie.

En granat hadde slått ned på lekeplassen. 73 mennesker ble drept.

- Folk skrek av fortvilelse, mange hadde mistet hender eller føtter. Det var blod og kroppsdeler over alt, minnes Begovic.

Samme dag rykket serbiske styrker inn for å «skape orden» blant tusenvis av skrekkslagne muslimer. Venninnen Hatidza Mehmedovic ble skilt fra mannen og de to sønnene. Siden har hun ikke sett dem.

Les også

Gratulerte egne soldater med innsatsen i Srebrenica

Video fra Srebrenica viser hvordan folkemordtiltalte Ratko Mladic gratulerer soldatene som drepte 8000 mennesker.

I går startet igjen krigsforbrytersaken mot bosnisk-serbiske Ratko Mladic. Den ble utsatt i mai fordi forsvarerne ikke hadde fått nok tid til å gjennomgå nytt bevismateriale. Påtalemyndighetens første vitner forklarte seg.

Syk

Mladic er en skygge av den hærføreren som spredte frykt under Bosnia-krigen på begynnelsen av 1990-tallet. 70-åringen omtalte seg selv som «generalen», men stemmen var spinkel. Han haltet på plass i rettssalen. Mladic har hatt to slag, men skal være på bedringens vei ifølge advokaten hans. Ofre og pårørende etter krigen frykter at han skal dø før han blir dømt.

Mladic ble arrestert i mai i fjor etter 16 år på rømmen. Siden har han knapt sagt et ord om krigen eller de 100 000 menneskene som døde i Bosnia, men han har gjentatte ganger spurt etter uniformen sin. For det meste har han klaget over alderen og alle sykdommene.

Folkemord

Mladic er tiltalt for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten under krigen i Bosnia i 1992-1995. Han anses for å være hjernen bak massakren i Srebrenica.

Fortsatt finner man levninger i massegravene i den bosniske byen. Demografen Ewa Tabeau, som har vitnet ved Krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia, sa forrige måned at det ble drept 8005 mennesker. 6241 er så langt blitt identifisert ved hjelp av DNA-prøver.

Forsvarte serberne

Mladic har nektet å erklære formelt om han er skyldig eller ikke, men han har sagt at han ikke har gjort noe galt fordi oppgaven hans var å forsvare serberne.

Mye av bevismaterialet mot Mladic er allerede blitt prøvet i andre rettssaker der flere av Mladics underordnede er blitt dømt.

I tillegg har aktoratet store mengder nytt bevismateriale som ble funnet i et hemmelig rom i den tidligere generalens hjem i Beograd. Det er lydbåndopptak av møter han hadde, dagbøker og krigslogger. Ifølge aktoratet skal dette bevise at Mladic hadde full oversikt over hvor og hvordan den etniske rensingen skjedde, og at han hadde svært detaljert kontroll over sine styrker.

Publikumsgalleriet er adskilt fra rettssalen av en diger glassvegg. Der sitter pårørende og ofre. De to kvinnene fra Srebrenica, Nura Begovic og Hatidza Mehmedovic, stirrer hardt på Mladic. Han ser ikke tilbake.

Nedslakting

Da serbiske styrker rykket inn i Srebrenica sommeren 1995, startet de verste massedrapene Europa har sett siden annen verdenskrig. 16 av Begovics familiemedlemmer ble drept, men selv klarte hun å komme seg unna. Hun la i vei til fots, over fjell og gjennom daler, sammen med tusener av andre kvinner. De gikk til Tuzla i bosnisk-kontrollert sektor.

Like før hadde FN erklært Srebrenica som en sikker sone. Mehmedovic, mannen og de to unge sønnene søkte derfor beskyttelse bak gjerdene til den nederlandske FN-bataljonen. Det skulle vise seg å bli skjebnesvangert. Flere serbiske soldater hadde tatt på seg FNs blåhjelmer, og de skilte kvinner og småbarn fra mennene og guttene. Mehmedovic protesterte, men da ble hun kastet hardt i bakken. Deretter ble hun - i likhet med tusenvis av andre kvinner - ført inn i busser og lastebiler som ble kjørt til Tuzla. Deretter startet serberne drapene - i skogene, i fabrikkhallene og gårdsbygningene - på tusenvis av bosniske gutter og menn.

Levningene etter Mehmedovics mann og den ene sønnen er funnet. Den andre sønnen er aldri sporet opp. Hun er glad for at Mladic nå stilles for retten og håper at han blir dømt til livstid.

- Mine sår vil aldri bli leget. Han frarøvet meg livet mitt.

Les også:

Les også

Siste fra seksjon

Tiltalen

  • Gjelder folkemord, krigs- forbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten under krigen i Bosnia 1992-1995, som kostet 100 000 mennesker livet.
  • Tiltalepunktene omfatter forfølgelse, utryddelse og drap, deportasjoner, umenneskelige handlinger, terrorisering av sivile og gisseltagning.

Ratko Mladic

  • Øverstkommanderende for den bosnisk-serbiske hæren fra 1992.
  • Blir sammen med Radovan Karadzic betraktet som hovedmannen bak Srebrenica-massakren i 1995, der ca. 8000 muslimer ble drept.
  • Slo seg ned i Beograd under beskyttelse av president Slobodan Milosevic etter krigens slutt i 1995.
  • Gikk i dekning etter at Milosevic ble pågrepet 31. mars 2001.
  • Ble 26. mai 2011 pågrepet av serbisk politi og utlevert til FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia i Haag (ICTY).
  • EU hadde stilt utlevering av Mladic som vilkår for at Serbia skulle få forhandle om medlemskap.
  • Rettssaken har vært avbrutt siden aktoratet holdt sitt innledningsforedrag 16. og 17. mai.
  • Aktoratets bevisførsel skulle begynt 29. mai, men ble utsatt til i går fordi store mengder bevismateriale fra aktoratet ikke var blitt levert Mladics forsvarere i tide.

Kilde: NTB

Flere bilder

70-åringen omtalte seg selv som generalen, men stemmen var spinkel da Ratko Mladic tok ordet i rettssalen i Haag i går.

70-åringen omtalte seg selv som generalen, men stemmen var spinkel da Ratko Mladic tok ordet i rettssalen i Haag i går. FOTO: NTB/Scanpix

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Utenlandske sjåfører trosser flommen

Mesta-arbeidere og lokale maskin-entreprenører kjemper for harde livet med å redde fylkesvei 30. Danske og polske trailersjåfører neglisjerer flommen og presser seg forbi.

Frp vil avvikle verneplikten

Men Oslo Frp, med Christian Tybring-Gjedde i spissen, vil få partiet til å snu og heller si ja til en kjønnsnøytral verneplikt.

Tjenester