Les mer:
Kaliningrad er ikke helt som andre regioner i Russland. I den russiske eksklaven som er omgitt av EU på alle kanter har opposisjonen greid å samle seg og å få folket med seg.
30. januar i år sendte det sjokkbølger gjennom Kremls murer da over 10.000 av de én million innbyggerne i Kaliningrad samlet seg for å protestere mot økte bilavgifter. Det er den hittil største opposisjonelle demonstrasjonen i Russland siden Vladimir Putin ble president for 10 år siden.
Konstantin Doroshok (45) leder opposisjonsbevegelsen Spravedlivost (Rettferdighet) og sto i spissen for masseprotestene i Kaliningrad 30. januar. Innbyggerne i byen kaller ham «vår Lech Walesa» med klar henvisning til den berømte fagforeningslederen og demokratiforkjemperen i nabolandet Polen.
– Selvfølgelig er vi redde. Men vi ser at myndighetene også er redde. De har sendt flere delegasjoner fra Moskva for å se hva vi holder på med, sier Konstantin Doroshok.
Aftenposten møter ham i en dunkelt belyst hotellbar i Kaliningrad sentrum. Det er travle dager for opposisjonslederen som får stadig mer oppmerksomhet fra innbyggerne i Kaliningrad, andre opposisjonspolitikere, journalister og representanter fra myndighetene.
– Folk begynner å føle at de har makt når de ser at vi er så mange, sier Konstantin Doroshok. Han lener seg frem over bordet og tenner en ny sigarett før han fortsetter:
– Helt til nå har myndighetene nektet å bry seg om protestene. Vi vil fortsette å kjempe for å bli hørt, derfor planlegger vi en ny stor demonstrasjon den 20. mars.
Politisk vekker
Ved siden av Konstantin Doroshok sitter Aleksander Agievitsj (28). For to måneder siden meldte han seg inn i Spravedlivost. Det skjedde samme dag som han og kona Jelena deltok i en demonstrasjon de hadde lest om på internett.
– Det er første gang jeg har følt at jeg er en del av noe. Vi var en hel gjeng der ute. Jeg så meg rundt og tenkte at jeg er jo ikke alene, her er det mange sånne som meg, forteller Aleksander ivrig. Han er egentlig en stillferdig type men nå er han grundig lei av å sitte stille og ikke prøve å gjøre noe med situasjonen.
– Jeg driver et lite arkitektfirma med 12 ansatte. Vi har inngått en femårskontrakt for å drive firmaet men plutselig ble jeg bedt om å søke ny tillatelse etter bare ett år. Jeg måtte betale 50000 rubler (10000 kr) for den nye avtalen. Sånt kan bare skje i et rettsløst samfunn, sier Aleksander Agievitsj.
Konstantin Doroshok tror den sosiale uroen i Kaliningrad skyldes at innbyggerne sammenligner levestandarden med nabolandene Polen og Litauen som nå er en del av EU.
– Vi reiser til Polen og ser at de som bor der har fått det mye bedre. Før levde de akkurat som oss, sier Doroshok.
Truer innbyggerne
Også i andre russiske byer har det i løpet av det siste året vært tilløp til økte protester mot sittende president Dmitrij Medvedev og statsminister Vladimir Putin. Som regel har disse protestene blitt slått hardt ned på. At tusenvis av demonstranter i Kaliningrad fikk gå fritt i gatene og rope slagord som «Putin gå av!» og «Det forente Russland – forent mot russere!» vekker derfor oppsikt. Observatører fra partiet Det forente Russland og den føderale Dumaen i Moskva har nå vært i Kaliningrad for å undersøke forholdene og skrive en rapport om situasjonen. Mye tyder på at myndighetene mobiliserer til kamp mot den neste store demonstrasjonen som er planlagt 20. mars.
– Folk blir truet
Mange offentlig ansatte må skrive under på at de ikke skal delta i demonstrasjonen. Studenter blir truet med at de kan miste studieplassen og på TV forteller de at folk ikke trenger å gå på politiske møter, sier Konstantin Doroshok.
Studenter ved Immanuel Kant-universitetet i Kaliningrad bekrefter overfor Aftenposten at de er blitt advart mot å delta.
– Læreren vår sa at universitetet får penger av guvernøren og at vi kan gi skolen et dårlig rykte dersom vi går på demonstrasjonen, forteller en student som ønsker å være anonym.
Bakgrunnen for den sterke opposisjonen i Kaliningrad er sammensatt, forklarer redaktør Aleksej Sjabunin i den uavhengige gratisavisen Dvornik. Først og fremst er innbyggernes sinne rettet mot guvernør Georgij Boos som har hatt makten i Kaliningrad siden 2005. Dvornik har skrevet at guvernøren kjører sitt eget private jetfly og beriker seg på omfattende korrupsjon i byggebransjen. Etter at sakene sto på trykk ble Aleksej Sjabunin og en av hans kolleger angrepet av ukjente gjerningsmenn og truet på livet.
– Jeg ble dratt av sykkelen og angrepet med kniv av en mann med finlandshette. Jeg anmeldte overfallet men politiet har bare henlagt saken, forteller Sjabunin.
De siste årene har den økonomiske situasjonen i Kaliningrad forverret seg dramatisk. Bilimport fra Europa var tidligere en viktig del av det lokale næringslivet og mange livnærte seg av dette. Når importavgiften på biler ble doblet ved inngangen til 2009 slo det bena under hele bransjen. I tillegg har innbyggerne opplevd en stadig økning av kommunale avgifter på vann, strøm og gass. 17 av 21 fødeklinikker i regionen er blitt stengt og 60 skoler er nedlagt.
– Først følte folk den økonomiske krisen, så opplever de at det sosiale systemet kollapser. Det er mye sinne i Kaliningrad og folk får utløp for det når de går ut i gatene, sier redaktør for det populære nettstedet newkaliningrad.ru, Aleksej Milovanov (30).
– Noe er på gang i Kaliningrad. Det er klart vi blir påvirket av at vi er nær Europa. Vi føler at vi er langt unna Moskva, slår Milovanov fast og legger til:
– Demokratiet vil komme til Russland fra Kaliningrad.
Les mer om opposisjonen i Kaliningrad her
30. januar i år sendte det sjokkbølger gjennom Kremls murer da over 10000 av de én million innbyggerne i Kaliningrad samlet seg for å protestere mot økte bilavgifter. Det er den hittil største opposisjonelle demonstrasjonen i Russland siden Vladimir Putin ble president for 10 år siden. Her med nåværende president Dmitrij Medvedev.
