Hva er bakgrunnen for konflikten i Midtøsten?
Israelerne og palestinerne kjemper om det samme landområdet. Etter første verdenskrig fikk Storbritannia mandat fra det nystiftede Folkeforbundet til å styre Palestina, og til å arbeide for opprettelse av et "nasjonalt hjem" for det jødiske folk der. Dette førte til konflikter med den innfødte befolkningen, hvor det store flertall besto av arabere. Etter annen verdenskrig overlot britene problemet til FN, som anbefalte deling av Palestina i en jødisk og en arabisk stat, med felles økonomi, og med Jerusalem som internasjonalt område. Da det viste seg at en slik løsning ikke lot seg gjennomføre, opprettet jødene ensidig sin egen stat i området. Den påfølgende krigen førte til at mer enn 700 000 av Palestinas arabiske innbyggere flyktet, eller ble drevet på flukt, til nabolandene. Israel etablerte seg i mesteparten av området, og Jerusalem ble delt i en arabisk og en jødisk del.
Hva forstås med "de okkuperte områdene"?
Slik uttrykket brukes i forbindelse med Palestina-konflikten, dreier det seg om Vestbredden (inklusive Øst-Jerusalem) og Gaza-stripen. Under Seksdagerskrigen i 1967 erobret Israel disse to resterende områdene av Palestina, som inntil da var blitt styrt av henholdsvis Jordan og Egypt. I tillegg tok Israel den egyptiske Sinai-halvøya, som ble gitt tilbake i 1979, og de syriske Golan-høydene, som fortsatt er okkupert.
Hva er intifadaen?
Intifada er et arabisk ord som betyr å riste av seg. Det brukes om palestinernes opprør for å riste av seg Israels okkupasjon. Den første intifadaen fant sted i årene 1987 til 1991, den andre ble innledet høsten 2000 og pågår fremdeles.
Hva er Oslo-prosessen?
Den har sitt navn fra den avtale som Israel og Den palestinske frigjøringsorganisasjon (PLO) inngikk i Oslo i august 1993. Partene forpliktet seg da til å samarbeide for å finne en forhandlingsløsning. I første omgang førte avtalen til at palestinerne fikk kontroll over deler av de okkuperte områdene, hvor de opprettet en selvstyreadministrasjon under ledelse av PLO og formann Yasir Arafat. Det ble senere holdt valg, hvor Arafat ble president og en lovgivende forsamling ble opprettet. Denne ordningen skal danne grunnlag for opprettelse av en levedyktig palestinsk stat.
Hvordan kommer en slik løsning til å se ut?
Det er bred internasjonal enighet om at den må omfatte følgende elementer: Opprettelse av en palestinsk stat på Vestbredden og Gaza-stripen, med rom for mindre justeringer i forhold til grenselinjene fra før 1967. Delt ansvar for administrasjonen av et samlet Jerusalem. En rettferdig løsning av det palestinske flyktningeproblemet, der et begrenset og omforent antall flyktninger får vende tilbake til hjemsteder i Israel, mens resten bosettes i den palestinske staten eller i sine nåværende hjemland, mot kompensasjon for tapt eiendom.
Hva sier partene selv?
Etter forhandlinger over et slikt mønster i januar 2001 erklærte de to partenes delegasjoner at de "aldri har vært nærmere en løsning". De forutså at gjenværende uenighet ville bli ryddet av veien etter det israelske valget som ble holdt den påfølgende måneden. Det førte til at den høyreorienterte Ariel Sharon avløste arbeiderpartilederen Ehud Barak som statsminister. Palestinerne ville gjenoppta forhandlingene der de var blitt avbrutt, men dette nektet Sharons regjering å gå med på.
Hva med bosetningene?
Siden 1967 har Israel etablert omkring 150 bosetninger på okkupert palestinsk område. De huser nå rundt 400 000 innbyggere og legger beslag på store vann- og jordressurser. For å trygge både seg selv og bosetningene mot palestinske angrep har Israel begynt å bygge en mer enn 65 mil lang barrière, til dels langt inne på palestinsk område på Vestbredden. Det internasjonale samfunn mener både bosetningene og barrièren er i strid med folkeretten og hindrer fred.
Er dette en religionskonflikt?
Nei, men den har etterhvert fått religiøse overtoner. De mest aggressive israelske bosetterne er religiøst inspirert og mener hele Palestina tilhører det jødiske folk. På palestinsk side har islamistiske grupper etablert seg som et alternativ til det sekulære (ikke-religiøse) PLO og krever en islamsk stat i hele Palestina.
Hvorfor hater partene hverandre?
Hatet er langt på vei situasjonsbestemt - resultat av en knallhard okkupasjon. Den har spredt nød og fattigdom, og utløst væpnede kamper og terror som har krevd tusener av menneskeliv. Et klart flertall i begge befolkninger ønsker å leve i fred med motparten, og har i roligere perioder vist at de kan være i stand til det.
Hva skal til for å få fredsprosessen i gang igjen?
Bare USA kan få partene tilbake til forhandlingsbordet. Men amerikanerne nøler med å øve press på Israel, spesielt i et valgår.
Hva skjer hvis det ikke lar seg gjøre å komme til enighet?
Uten en tostatsløsning står man igjen med en situasjon der jødene snart er i mindretall innen det område Israel nå kontrollerer. Det er da tre muligheter: Det opprettes et demokrati, der palestinerne gjennom valg kan komme til å overta makten. Det jødiske mindretallet hersker med militærmakt over det ikke-jødiske flertallet. Jødene beholder sitt flertall ved å bruke den samme militærmakten til etnisk rensing og driver ut palestinerne. Den første løsningen er urealistisk, de to andre betyr fortsatt krigstilstand.
