Hvorfor gikk Georgia til militært angrep på Sør-Ossetia?
Trolig har georgiske styresmakter enten forventet at Russland ikke ville sende inn så stor styrker som de gjorde, eller de hadde forventet hjelp, også militært, fra amerikanerne.
Condolezza Rice var i Tbilisi i juli, og man kan spørre seg hvilke signaler hun har gitt da, og om disse eventuelt har blitt feiltolket. Den amerikanske presidenten George W. Bush ser ikke ut til å ville gi noe annet en verbal motstand mot de russiske styrkenes angrep på georgisk territorium, men har gått inn for en retur til situasjonen før 6. august.
Den georgiske presidenten Mikheil Saakasjvili gikk til valg på at han skulle få de to utbryterrepublikkene tilbake under georgisk kontroll, men forhandlingene mellom georgiske myndigheter og myndighetene i Sør-Ossetia og Abkhasia har ikke kommet noen vei. De to utbryterrepublikkene står fast på at de kun vil forhandle hvis Georgia anerkjenner deres uavhengighet, mens Georgia holder fast på at alle georgiske flyktninger skal få lov til å returnere til de to utbryterrepublikkene først. En retur av alle flyktningene, vil gjøre osseterne og abkhaserne til en minoritet i respektive territorier.
Hvorfor griper Russland inn militært?
De fleste av soldatene i den såkalte fredsbevarende styrken er fra Russland, og den russiske utenriksministeren har uttalt at det er deres oppgave å sørge for at freden vender tilbake til Sør-Ossetia. Russlands president Dmitrij Medvedev har også sagt at en militær intervensjon var nødvendig for å forsvare egne borgere, og fleste av osseterne i Sør-Ossetia har russisk statsborgerskap. Praksisen med å gi osseterne i Sør-Ossetia russisk statsborgerskap har fra georgisk side blitt sett på som en gradvis russisk annektering av Sør-Ossetia, men fra osseternes side, har det vært den eneste muligheten til å få et pass som er internasjonalt anerkjent.
Hva er russernes mål?
Deres uttalte mål er å komme tilbake til situasjonen før den georgiske angrepet på Sør-Ossetia, men trolig ønsker de også å ødelegge Georgias militære installasjoner og lamme deres angrepsevne slik at Georgia ikke vil være i stand til å angripe Sør- Ossetia på nytt. Dette er også en mulighet for Russland til å demonstrere sin makt i regionen, og russiske myndigheter søker også å diskreditere Saakasjvili og hans politiske linje. Krigen kan komme til å sette en stopper for Georgias ønske om medlemskap i Nato. Den russiske statsministeren Vladimir Putin har sagt at Georgias angrep har bevist at de to utbryterrepublikkene aldri vil kunne bli en del av Georgia igjen, men om Russland nå kommer til å anerkjenne de to republikkene eller annektere dem er det for tidlig å si noe om.
Hvem driver etnisk rensing?
Det har kun kommet påstander fra Russland og Georgia, og ingen bekreftede rapporter om at militære styrker driver etnisk rensing, men verken ossetere eller georgiere vil være komfortabel med å bli boende i sine hjem hvis den andre parten er i kontroll over området de bor i. Krigen de siste dagene har gjort forholdet mellom de forskjellige etniske gruppene enda vanskeligere enn det allerede var.
Hvor mange har mistet livet etter krigshandlingene?
Sørossetiske myndigheter hevder over 1600 mennesker har blitt drept i Sør-Ossetia, hovedsakelig i hovedstaden Tsinkhvali, men Georgia bestrider dette tallet. Russiske kilder sier minst 15 av deres fredsbevarende soldater har blitt drept, og over 70 skadet. I Georgia skal over 100 mennesker ha blitt drept etter at russiske jagerfly, trolig på oppdrag for å bombe militære installasjoner og militærleire, bombet to leilighetsbygg i Gori. Det er også rapporter om omkomne fra andre angivelige flyangrep i Georgia. Ingen av tallene over er bekreftet av uavhengige kilder.
Hvorfor ser vi lite kilder fra Sør-Ossetia?
Utenlandske journaliser har i liten grad klart å komme seg inn i Sør-Ossetia. De kan ikke krysse frontlinjen uten fare for eget liv, og Russland tillater ikke at ikke-russere krysser grensen mellom Sør-Ossetia og Russland. De russisk journalistene som er i Sør-Ossetia jobber hovedsaklig for medier som er under den russiske statens kontroll, og kan de fleste av dem kan ikke betraktes som uavhengige journalister.
På sammen måte som internasjonale journalister har problemer med å komme seg inn i Sør-Ossetia, har russiske journalister problemer med å komme seg inn i Georgia, og dekker dermed i liten grad den siden av konflikten.
Kan EU og USA megle frem fred?
Som Natomedlemmer vil verken fremtredende EU-land eller USA bli sett på som nøytrale parter av verken Sør-Ossetia eller Russland, og Russland vil neppe være interessert i at de skal megle. Russland ser på seg selv som megleren og den nøytrale part i konfliktene mellom Georgia og de to utbryterrepublikkene, mens Georgia ser på dem som en part. Trolig ligger løsningen i samtaler mellom USA og Russland.
Hva skjer i Abkhasia?
Det georgiske angrepet på Sør-Ossetia har også ført til at myndighetene i den andre utbryterrepublikken, Abkhasia, har startet et angrep på den georgiskkontrollerte delen av Abkhasia i Kodori. Georgia tok kontroll over dette området i en militæraksjon i 2006. Om abkhaserne benytter sjansen nå som georgiske styrker er på retur og Russland har bevist at de er villige til å gripe inn militært, eller fordi de ser på angrep som beste forsvar (abkhasiske myndigheter hevder Georgia har forberedt et angrep også på dem), er uvisst.
Hva nå?
Det er umulig å si akkurat hva Russland har til hensikt å gjøre videre. De har sagt at målet er å få georgiske styrker ut av Sør-Ossetia, og Georgia har sagt at de nå har trukket seg tilbake. Det er imidlertid fremdeles spredt skyting i området, og representanter for de russiske fredsbevarende styrkene sier det ikke er aktuelt å legge ned våpnene før georgierne er helt ute.
Kampen om en moralsk seier vil uansett fortsette, trolig lenge etter at våpnene er lagt ned.
