Å tåle den urett som rammer deg selv

YTRINGSPRESS. Konflikten som startet med Muhammed-karikaturene er blitt så militant av grunner som ikke har med tegningene alene å gjøre. Titusenvis av demonstranter har aldri sett en flik av karikaturene, men handler som reaksjon mot forfalskede tegninger, som igjen har ført til fordreide fremstillinger i arabiske medier.Dette er én årsak til konfliktopptrappingen. En annen er de sosiale og politiske og nasjonalistiske faktorene i ustabile stater; de er like viktige som de religiøse. Muhammed-tegningene har bragt konflikten frem, men har ikke skapt den slik den fremstår nå. Det er de uforutsigbart kraftige reaksjonene som har gjort dét.De ytterliggående fundamentalistene står nå i fare for å svekke de liberale kreftene som er avgjørende for å utvikle islam, og som i dag er under ekstremt press. Mange av Norges og Europas muslimer har nettopp flyktet fra autoritære, undertrykkende regimer som betrakter religion, medier, politikk og privatliv som én sak - og mangler en robust offentlig sfære.Den fortsatt eskalerende, tragiske konflikten om tegningene viser at arbeidet for universelle rettigheter ikke følger noen rett linje. "Friheten er noe du må kjempe for hver dag," sa den nederlandske politikeren Ayaan Hirsi Ali under sitt norgesbesøk i helgen.

Åpent og lukket samfunn.

Konfliktene mellom kristne og muslimske fundamentalister, og forsvarere av liberale idealer i og utenfor religionene, står mellom to samfunnsformer: Det åpne samfunn legger vekt på kritikkens og diskusjonens betydning på alle felter. Det lukkede vil bekrefte og styrke én ideologi. Religion er ikke bare et trossystem, men en samfunnsinstitusjon med stor makt. Dét taler sterkt for at religiøse symboler ikke må unndras kritikk. Som franske France Soirs redaktør skrev da han trykket tegningene sist uke, før han ble sparket: Religion er tankesystemer og konstruksjoner som fritt skal kunne analyseres, kritiseres og latterliggjøres. Det er ingenting som er farligere for totalitære tenkemåter enn humor av alle typer, den må utryddes fra det offentlige rom. Det ønsker også ytterliggående islamisme. Vitsene og tegningene florerer nå likevel i muslimske samfunn. Det bør sies nå. Men først når de kommer fra Vesten kan de utnyttes i ekstremisters voldelige sivilisasjonsstrid.Som Jens Bjørneboe skrev: "Der latteren slutter, begynner galskapen."

FN mot Høyesterett.

Torsdag ble den nye §100, ytringsfrihetsparagrafen, i Grunnloven formelt endelig vedtatt. Høyesterett har hittil forvaltet den med svært vide rammer. Nå utfordres den imidlertid av FNs rasediskrimineringskomité, som nylig overprøvet Høyesteretts frikjennelse av Terje Sjølie for hatefulle utsagn mot norske jøder. Det ligger nå an til flere slike saker som kan senke taket for norsk ytringsfrihet når den skal veies mot rett til frihet fra trakassering. Å tåle provokasjoner mot egne verdier er imidlertid prisen for friheten, og det er ingen forskjell om krenkelsene gjelder kjønn, etnisitet, religion eller legning.Noen frykter et politisk korrekt "minoritetsdiktatur". Resultatet vil mer sannsynlig bli en svekkelse av ytringsfriheten som det redskap som så ofte har gjort det mulig for minoriteter å arbeide for sine rettigheter.Enda mer sannsynlig er dét hvis Muhammed-konflikten styrker en kulturell relativisering av ytringsfriheten. Stater som hver eneste dag begår grove menneskerettsbrudd mot sine egne borgere, krever nå dette. Og de trenger det.De har skjønt at det er en farlig frihet.