Aktivist søkk vekk

I huset der han bodde med sin kone og sine to barn, bare en kilometers vei unna hovedarenaen for de olympiske leker, er det i mørket om kvelden ikke mulig å se trappetrinnene på vei opp til leiligheten. Vi banker på døren i det slitne huset i håp om å få se Gaos kone Geng He og parets 14 år gamle datter og tre år gamle sønn. De bodde her lenge etter at Gao ble pågrepet første gang i august 2006. Den eneste anklagen som ble rettet mot ham, var at han skulle ha bedrevet kriminell virksomhet. Utenfor huset har sivilkledde sikkerhetsfolk siden den gang overvåket resten av familien. De har "fulgt" datteren til skolen hver dag. De har dessuten en gang tatt hardt i henne etter at hun i sinne sparket til en av syklene deres og kastet stekte nudler på en av vaktene. En kvinne fra sikkerhetstjenesten dro henne i håret og sparket henne i benet. At det er blitt kjent, skyldes at datteren ringte familiens venn Hu Jia, en annen advokat, som spredte nyheten.

Husarrest

. Noen dager senere ble Gao Zhisheng løslatt, hvilket så ut som et forsøk fra den kinesiske ledelsens side på å redde ansikt. Mishandling av 13 år gamle døtre av fengslede menneskerettighetsforkjempere, mindre enn to år før et olympisk mesterskap, ser ikke bra ut. Gao kom hjem. Han ble satt i husarrest i leiligheten. Kina har de siste årene oftere enn før valgt husarrest fremfor fengsel, trolig fordi man antar at det minsker kritikken fra omverdenen. For Gao tok husarresten slutt den 22. september i fjor da politibiler kjørte inn på plassen foran huset hans. Siden har Gao Zhisheng vært borte, og myndighetene har ikke gitt noen opplysninger om hvor han er. Bortføringen fant sted en drøy uke etter at den 43-årige advokaten i et 16 sider langt, åpnet brev til den amerikanske kongressen forsøkte å rette oppmerksomheten mot svekkelsen av menneskerettighetene foran OL.

Forbys å snakke.

Han skulle også snakke på telefon fra Beijing med medlemmer av Kongressen, men samtalen lot seg ikke gjennomføre etter planen. Personer som tidligere hadde nådd hans kone Geng He på telefonen, har siden ikke lyktes å få kontakt med henne, hvilket tyder på at hun har fått forbud mot å snakke åpent i telefon. Idet døren til leiligheten åpnes, er det ikke hun som kikker ut, men en mann som sier at han aldri har hørt om hverken advokat Gao eller hans hustru eller familie. Han vil ikke snakke mer om saken og stenger døren. Gao Zhisheng forsvarte kinesere som ble utsatt for alle slags urettferdig behandling. Hu Jia støttet Gao og tok over stafettpinnen som den mest åpne kritiske røst overfor kommunistpartiet. For en drøy måned siden ble også han bortført. Nå går sikkerhetstjenesten videre i arbeidet. "Støtter du Hu Jia"? Det spørsmålet stilles, ifølge Aftenpostens kilder, nå til personer som antas å ha mot til å stille seg i spissen for fornyet kritikk. Å spre uønsket informasjon om Kina, klassifiseres nå foran OL som et større forbrytelse enn det meste. Før OL er sensuren av kinesiske medier blitt enda strengere. Over 30 kinesiske journalister sitter fengslet, og i domstolene brukes lovtekstene, ifølge kritiske røster, i politisk hensikt. Gao Zhisheng uttrykte dette med en lignelse da vi møttes på hans kontor en kveld for to år siden.Den gang sa han at de som allerede da var satt til å skygge ham, hadde sluppet ham på 300 meters avstand. Kinesiske advokater pleier å ai at loven fungerer som en lampe, forklarte han. Når lampen er på, ser alt lyst og fint ut, men saken er at lampen ikke slås på. Kinesiske lover består av mange fine ord, men i praksis gir den kommunistpartiet all makt.

Ingen fiende.

Da var kvelden blitt sen og Gao, som hadde skrevet åpne brev til landets ledelse der han oppfordret til ytringsfrihet og slutt på forfølgelsen av Falun Gong-tilhengere, hadde fortalt at ikke anså seg for å være den kinesiske regjeringens fiende. - Det handler ikke om at jeg støtter Falun Gongs tanker, jeg bryr meg ikke om deres tro. Derimot skal de ha grunnleggende menneskelige rettigheter, og noen må si ifra, sa han. Gao var irritert på at omverdenen la seg flat. Utenlandske regjeringer tenker bare på profitten, de er redde for å støte kommunistpartiet, forklarte Gao ved skrivebordet. Han så for seg to mulige utfall av sitt virke: enten fengselsstraff eller døden. - Men om vi kan få innført ordentlige menneskerettigheter i Kina, skal jeg være fornøyd selv om jeg havner på landsbygda og tvinges til å undervise, eller også om jeg kastes i fengsel, sa han før vi skiltes. Når jeg nå besøker Gaos kontor, opplyser en mann at "her finnes det ikke noe advokatfirma, vi jobber med kultur". Når jeg slår hans gamle telefonnummer, sier en telefonsvarer at nummeret ikke eksisterer. Når vi banker på døren til leiligheten, er selv hans familie borte. Sporene viskes ut, og hvor familien har tatt veien, er jeg ikke i stand til å finne ut.