Amnesty: - Nordmennene risikerer dødsstraff

Generalsekretær Jon Peder Egenæs i Amnesty International Norge sier det er fare for at de blir dømt til døden dersom de blir funnet skyldig i drap. Han forteller at 50 personer i fjor ble dømt til døden, men at ingen er henrettet på mange år.

Selv om det er en risiko, er det lite sannsyndlig at de to nordmennene får en så alvorlig staff, mener Amnesty International. Og skulle de bli funnet skyldig og dømt til døden så ansees det som temmelig utenkelig at straffen effektueres, selv om de får saken opp for en militær domstol.

- Ikke siden 2003 er noen henrettet i Kongo. Og det beskrives som en helt eksepsjonell sak. Det er drøyt ti år siden de siste sakene der noen ble henrettet i mer ordinære straffesaker, sier Egenæs til Aftenposten.no.

De to nordmennene, som ble pågrepet henholdsvis lørdag og mandag, er mistenkt for å ha drept sin egen sjåfør. Selv hevder de to at sjåføren ble drept av opprørere eller kriminelle, mens de selv greide å flykte i sikkerhet.

Vil overflytte nordmennene

Norske myndigheter satser nå mye på at de to nordmennene raskest mulig skal flyttes til hovedstaden Kinshasa, og at saken flyttes fra det militære til behandling i det sivile rettsapparatet. Den norske konsulen der har vært i møte med innenriksministeren og har fremmet det norske synet.

- Parallelt har ambassadesekretær Wangen møter på guvernørnivå i provinsen Orientale der den yngste av nordmennene (27) sitter arrestert. Han har også tatt kontakt med høytstående representanter for det militære og politiet i provinsen i arbeid med å få dem overflyttet, sier Jon Vea, Norges ambassadør i Angola, som er sideakkreditert til Kongo.

Flere kilder Aftenposten.no har vært i kontakt med i Kongo bekrefter at dødsstraff formelt ikke er avskaffet i landet.

- Dødsstraffen er ikke opphevet i Kongo, men jeg er ikke oppdatert på om dette fortsatt praktiseres. Men jeg har ikke registrert dette i den tiden jeg har vært ambassadør. Dette er uansett ikke noe vi konsentrerer oss om nå hvor det ennå ikke foreligger noen formell siktelse, sier Jon Vea, Norges ambassadør i Angola, som er sideakkreditert til Kongo.

- Kan bli livstid i fengsel

- Jeg kjenner ikke til strafferammen, men det kan vente dem en livstidsdom dersom de blir funnet skyldige etter tiltalen. Det er dødsstraff for militært personell, men om dette også gjelder for sivile er jeg ikke kjent med, sier Marilen Seguy ved FN-styrkens Radio Okapi til Aftenposten.no. Seguy er informasjonsansvarlig ved Radio Okapi i Kisangani.

Det er Kongos militære som foreløpig har hånd om de to nordmennene, men Norges ambassadør Jon Vea sier de jobber for å få de to overført fra det militære rettssystemet i provinsen Orientale og til det sivile rettssystemet i hovedstaden Kinshasa.

- Jeg er blitt forklart at de vil bli stilt overfor en militær domstol fordi de var i besittelse av et skytevåpen da de ble pågrepet. Dersom du begår en forbrytelse med et skytevåpen, enten du er militær eller sivil, blir du automatisk stilt overfor en militær domstol i Kongo. Dette gjelder uansett hvilken type skytevåpen du har, sier Seguy.

Norske myndigheter har bistått med å skaffe forsvarer og tar tak i forholdene i fengslet.

- Vi kan foreløpig ikke bidra med mer. Situasjonen blir en annen om de skulle bli dømt til døden. Da vil vi legge press på myndighetene i Kongo, mens det så langt ikke synes å være behov for å legge press på myndighetene, sier ambassadør Vea.

Svakt sivilt rettssystem

Jon Peder Egenæs i Amnesty International Norge har fått ny kunnskap om rettsforholdene i Kongo i samtale med Amnesty Internationals landekspert på Kongo. Eksperten påpeker at det sivile rettssystemet står svakt i landet, men at det fungerer best i hovedstaden Kinshasa dit norske myndigheter vil ha opp saken mot de to nordmennene. Der er de beste dommerne og der er de beste forsvarsadvokatene. Det er også en forsvarsadvokat fra hovedstaden som norske myndigheter har skaffet til de to.

Landeksperten ser både fordeler og ulemper med norske myndigheters initiativ til flytting av saken det sivile rettsapparatet i Kinshasa.

Fordelen er at det i det sivile rettsapparatet er langt mindre risiko for dødsstraff eller en spesielt lang fengselstraff. Langt de fleste dødsstraffene er avsagt i militære fengsler. Ulempen er at det rettsprosessen er grundigere og dermed mer langvarig.

- Konsekvensen av en overføring til sivilt rettsapparatet i Kinshasa er også at de plasseres i det overfylte sentrale fengslet der med temmelig dårlige forhold på cellene. Men det er mulig norske myndigheter også der kan sørge for at de får bedre celler enn andre fanger, sier Egenæs.

Ifølge landeksperten er det ingen selvfølge at norske myndigheter klarer å få saken overført til det sivile rettssystemet. Saker med bruk av militære våpen "weapons of war", skal automatisk bli underlagt militær jurisdiksjon. Og det er et slikt våpen som skal ha blitt benyttet i forbindelse med drapet de er mistenkt for å ha begått. Vanligvis står landets militære temmelit steilt på at slike saker skal føres i deres domstoler.

- Men vår landekspert er ikke sikker på hva det vil bety at norske myndigheter engasjerer seg så sterkt i saken, sier Egenæs.