Amnesty: - Økonomisk krise fører til mer undertrykkelse

• Fjorårets rapport:

Menneskerettigheter var ikke et tema da USAs utenriksminister, Hillary Clinton, besøkte Beijing i februar. - Vi kan ikke la vårt press i disse sakene ødelegge for samarbeidet om de globale krisene innen økonomi, klima og sikkerhet, sa Clinton. Holdningen sto i skarp kontrast til hennes flammende innlegg til forsvar for menneskerettigheter i samme by da hun var førstedame i 1995. I årsrapporten, som ble publisert i dag, roper Amensty et varsku om den økonomiske krisens betydning for menneskerettigheter verden over, og i G20-landene spesielt. «Sammenhengen mellom krisen og menneskerettigheter er ennå ikke slått ut i full blomst.» John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge Artikkelen forsetter under.

Verst i G20

Amnestys statistikk viser at situasjonen for menneskerettigheter i G20-landene er gjennomsnittlig verre enn i resten av verden, ikke minst på grunn av situasjonen i Kina, som foretar 70 prosent av henrettelsene Amnesty kan dokumentere. - Clintons uttalelse var et skammelig signal om hva vi har i vente. Mens de løser krisen, vil kompisene i G20 dekke hverandres rygg, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norge til Aftenposten.no. Han mener Clinton skaper en farlig presedens for håndtering av brudd på menneskerettigheter i verdens viktige økonomier. - USA setter rammen for hvordan land skal kommunisere med hverandre, og det er åpenbart at problematiske tema skal unngås, sier Egenæs. Er det ikke fornuftig å sørge for å løse den økonomiske krisen før de går løs på mer ømtålige tema? - Det kan virke som et tilforlatelig argument, men man må se på hva Clinton da egentlig sier: At menneskerettighetene til over halvparten av jordens befolkning skal stå på vent til vi har løst krisen. Den økonomiske krisen kan ikke bli en unnskyldning for at vi skal godta grove brudd på menneskerettighetene som tortur, fengsling uten lov og dom, eller at en halv million kvinner dør i barsel hvert år, sier Egenæs.

En oversett sammenheng

Et sentralt budskap i rapporten fra Amnesty er at menneskerettigheter ikke er noe som «forstyrrer» for økonomisk krisehåndtering. Tvert imot er de nødvendige for å skape stabilitet. Om menneskerettigheter stilles i skyggen av den økonomiske krisen, står verden i fare for å havne i en enda større krise på lengre sikt. Når enda flere blir fattige, diskriminerte, utrygge og undertrykte, får vi en farlig blanding som kan eksplodere i flere konflikter, usikkerhet og terror, påpeker organisasjonen. - Hittil er den mest direkte koblingen vi har sett mellom krisen og menneskerettigheter, at demonstrasjoner mot sosial og økonomisk nød og økte matvarepriser slås beinhardt ned, sier Egenæs. Særlig har dette skjedd i Tunisia, Egypt, Kamerun og andre afrikanske land. - Men sammenhengen mellom krisen og menneskerettigheter er ennå ikke slått ut i full blomst. Når vi ser at tidligere forkjempere som Hillary Clinton og Nancy Pelosi legger vekk kritikken av Kina, er det et tegn på at de vil stå sammen for å løse krisen. Det kan gjøre situasjonen enda verre, sier han. - Har de noe valg? Har ikke Kina vist seg upåvirkelig av internasjonalt press? - Det synet bunner i en gal analyse. Kina er både redd for kritikk og påvirkelige. Vestlige politikere glemmer at Kina er avhengige av deres markeder. Kineserne selv er kjempegode til å true, men hvis Vesten hadde gått sammen og sagt at de ikke kan ha handelsrelasjoner med dem så lenge de holder hundretusener av mennesker i administrativ forvaring uten lov og dom, da hadde Kina sluttet med det, tror Egenæs.

- En unik mulighet

Norge har en spesielt viktig rolle som internasjonal pådriver i egenskap av å stå utenfor G20, mener Egenæs. Han var blant dem som uttrykte skuffelse da Norge ikke ville følge EUs oppfordring om å fordømme henrettelsen av Wo Weihan (59) 28. november i fjor. Amnesty-lederen sammenligner dagens situasjon med situasjonen da verdens ledere kom sammen etter 2. verdenskrig for å etablere FN. Dessverre kom aldri det lovede løftet for menneskerettigheter. - Nå jordens ledelse kommer sammen som i dag, har man en unik anledning til både å løse den akutte krisen og legge grunnlaget for å oppfylle løftene man ga med menneskerettighetserklæringen i 1948, sier Egenæs. PS: Norge er ikke blant landene som vurderes i rapporten. Dette er ifølge Egenæs som følge av prioriteringer i Amnesty, men ikke å si at det ikkefinnes problemer i Norge. - Vi holder et årvåkent øye med vold mot kvinner, norsk flyktningpolitikkk, på varetektsfengsling, særlig isolasjon, og psykisk syke i fengsel, sier Egenæs.