Amnesty: - USA bremser arbeidet for viktig våpenavtale

I FN-bygningen i New York pågår nå forhandlinger om en avtale som skal regulere internasjonal handel med våpen. Da George W. Bush var president, ville ikke USA en gang snakke om en slik avtale. I går sa den nye amerikanske regjeringen at de ville være med på forhandlingene, på det vilkår at alle deltakere må være enige om den endelige avtalen. «Konsensus er nødvendig for å sikre bredest mulig støtte og for å unngå smutthull i avtalen som kan utnyttes av dem som ønsker å eksportere våpen på uansvarlig vis» heter det i en uttalelse signert utenriksminister Hillary Clinton.

- Gir alle stater vetorett

Kritikere mener dette gir alle stater vetorett og dermed mulighet til å sabotere avtalen. - Vi er veldig positive til at USA kommer om bord, men det er en høy pris å betale. Kravet om konsensus kan være helt fatalt for avtalen, sier Kaja Glomm, som er i New York for å drive påvirkningsarbeid for Amensty International. Glomm forteller at hun har snakket med representanter fra flere stater som er enige i denne vurderingen. Det skal likevel være en utbredt lettelse over at USA endelig har tatt et offisielt standpunkt. Forhandlingene har ifølge Glomm vært «i ventemodus», mens ryktene har gått om hvorvidt amerikanerne ville delta. Obama får fredsprisen nettopp for sin innsats for internasjonalt diplomati og nedrustning, men vi møter en amerikansk delegasjon som krever vetorett over forhandlingene. Kaja Glomm, lobbyist for Amnesty International i New York

- USA bremser prosessen

Den nyutdannede juristen antyder at hun ser en uoverensstemmelse mellom målene som Obama fikk fredsprisen for, og holdningene til amerikanske diplomater i forhandlinger. - Obama får fredsprisen nettopp for sin innsats for internasjonalt diplomati og nedrustning, men vi møter en amerikansk delegasjon som krever vetorett over forhandlingene. De bremser prosessen, sier hun til Aftenposten.no. Meningen med den såkalte «Arms Trade Treaty» (ATT) er å stramme inn reguleringen av internasjonal våpenhandel ved å stille lovpålagte krav til import, eksport og overføring av konvensjonelle våpen.

Menneskerettigheter

Tilhengerne av avtalen håper den vil gjøre livet vanskeligere for dem som driver ulovlig våpenhandel. Dertil håper Amnesty at avtalen skal gjøre det vanskeligere for stater å kjøpe våpen til bruk for undertrykkelse og overgrep. - Vi ønsker en avtale som pålegger våpeneksportører å vurdere om våpnene skal brukes til brudd på menneskerettighetene. I så fall må salget forbys, sier Glomm til Aftenposten.no. - Hvis alle land skal ha vetorett over den endelige avtalen, sier det seg selv at en slik klausul vil bli svært vanskelig, påpeker hun. - Nå må vi jobbe med å få ut henvisningen til konsensus i teksten. Det blir vanskelig, men det er derfor vi er her, sier lobbyisten.

Mål om avtale i 2012

Amnesty International har uttalt at de mener ATT-avtalen er like viktig som avtalene som forbyr landminer og klasevåpen. Forhandlingene om ATT-avtalen er ifølge Glomm mer kompliserte enn dem forut for forbudet mot klasevåpen, fordi det er vanskeligere å bli enige om en bestemt form for regulering enn et generelle forbud. I USA, som er verdens største eksportør av våpen, er det sterk motstand mot ATT-avtalen. Blant annet den mektige National Rifle Association (NRA) har drevet en aktiv kampanje mot avtalen. Argumentet er at slik regulering gjøres best av statene selv. Uformelle forhandlingene om avtalen pågår nå i Generalforsamlingens komité for sikkerhet og nedrustning. Den formelle debatten vil finne sted mellom 19. og 21. oktober. Prosessen ledes av Storbritannia. Målet er å ha en avtale i havn innen 2012.