Amnesty krever gransking av fangefly

Det er i forbindelse med løslatelsen av den britiske Guantanamo-fangen Binyam Mohammed nylig at Amnesty forlanger full internasjonal gransking av den mangeårige amerikanske praksisen med bruk av hemmelige fangefly eller såkalte «rendition flights» og skjulte fangeleire forskjellige steder i Europa, Midtøsten og Sentral-Asia.

Binyam Mohammed har vært integrert i fangeleiren på den amerikanske militærbasen på Guantanamo på Cuba i fire år. Etter han ble sluppet fri og sendt til Storbritannia, krever Amnesty International gransking av hans sak og påstander om at han flere ganger har vært utsatt for tortur under fangeoppholdet.

På tide

Kravet fremmes av generalsekretær Kate Allen i Amnesty i Storbritannia. Hun gir uttrykk for stor lettelse over at Binmyam Mohammed er sluppet ut av Guantanamo. Løslatelsen har ikke skjedd et øyeblikk for tidlig, sier hun.

- Det er intet mindre enn en skam at han er holdt så mange år fanget uten lov og dom eller rettferdig rettergang, fortsetter Allen.

Ifølge Amnesty er det viktig å gi den sterkt medtatte og tidligere fangen all mulig støtte og medisinsk hjelp i tiden framover. Den humanitære organisasjonen med hovedkvarter i London vil ha både gransking av hans sak og påstandene om hvorledes tortur er forsøkt dekket over fra amerikansk side.

I samme anledning vil Amnesty at også den omfattende bruken av fangeleire og fangefly til frakt av terrormistenkte undersøkes på en grundig måte internasjonalt. Flygingene har foregått via en lang rekke europeiske stater. Flere av de amerikanske flyene er gjennom årene sett på Stavanger lufthavn, Sola, og andre norske flyplasser.

---

Umulig å returnere

Omkring 240 av de angivelige terrorfangene holdes fortsatt i fangeleiren på Guantanamo. Omkring 50 fanger er for tiden i sultestreik mot forholdene og den uoversiktlige framtiden de sitter under. Mange av de sultestreikene blir tvangsforet av sine voktere.

Av de gjenværende fangene antar humanitære organisasjoner det vil bli vanskelig å returnere rundt 50 personer til sine hjemland når fangeleiren legges ned. Disse risikerer da å bli fengslet på nytt eller forfulgt av sine respektive myndigheter etter hjemkomsten.

USA vurderer nå å gi noen av mennene adgang til De forente stater. De resterende vil sannsynligvis trenge humanitær beskyttelse i andre land etter løslatelse. Foreløpig har bare noen få nasjoner sagt seg villig til å yte slik hjelp.