Etter to bombeeksplosjoner i den syriske finansbyen Aleppo i går ble kroppsdeler i stort antall båret bort fra åstedet.

Ingen kunne si noe 
sikkert om hvem som sto bak eksplosjonene i Aleppo, en by som tidligere har vært lojal til president Bashar al-Assads regime. Opprørerne pekte mot regimet, mens regimet hevdet at opprørerne sto bak blodbadet.

Minst 28 mennesker ble drept og 235 ble skadet etter eksplosjonene, som rammet bygg tilhørende den syriske etterretningstjenesten og opprørspolitiet.

– Væpnede terroristbander sto bak attentatene, hevdet talsmenn for regimet i går.

Nestkommanderende i opprørsbevegelsen Den frie syriske Arme, Malik al-Kurdi, fortalte på sin side BBCs arabiske tjeneste i går at hans soldater hadde beskutt bygningene der opprørspolitiet og etterretningstjenesten holdt til.

– Etter flere voldelige sammenstøt hørte vi en eksplosjon innefra bygningen til den militære etterretningstjenesten. Først forsto vi ikke hva det dreide seg om, men vi antok at det var regimet som forsøkte å stanse operasjonene til Den frie syriske Armé, sa han.

En annen talsmann for opprørerne, oberst Mahir Nouaimi sa til nyhetsbyrået AFP: Det kriminelle regimet i Syria dreper våre barn i Homs. I Aleppo iverksetter regimet bombeangrep for å lede oppmerksomheten bort fra det som skjer i Homs.

Utenfor en av bygningene som ble rammet i Aleppo, den militære etterretningstjenesten, sto en gråtende TV-reporter frem på statskanalen og viste rystende opptak av minst fem lik, som var samlet sammen i sekker og dekket til med tepper i veikanten.

Bygningsrester fylte gaten, og det så ut til at flere boligblokker hadde fått vinduene blåst ut. Men åstedet så ikke ut til å være avsperret, og lokale beboere streifet omkring. Bare noen få uniformerte politifolk var å se.

Det var ingen tegn til sårede, men man kunne se gravemaskiner og bulldosere som var i ferd med å fjerne mur og puss. Programlederen på TV sa at den første eksplosjonen skjedde nær en park, og at det var barn blant de døde.

Protester

Mohammed Abu-Nasr, en regimemotstander som holder til i Aleppo, sa eksplosjonen kom på en dag da aktivister hadde planlagt omfattende demonstranter i byen etter fredagsbønnen. Han opplyste at flere hundre hadde møtt frem for å delta i protestene, trass i eksplosjonene i andre deler av byen. Menneskerettighetsgruppen Syrian Observatory for Human Rights i London sa at sikkerhetsstyrker hadde åpnet ild og drept minst syv mennesker. Det samme sa lokale aktivister, men tallene var umulig å få bekreftet.

Mot full borgerkrig

Observatører som følger utviklingen i Syria slår fast at voldsbruken nå er i ferd med å trappes opp mot en full borgerkrigstilstand. Det hardt pressede regimet i Damaskus fortsatte i går forsøkene på å knuse opprøret i Homs. Regjeringssoldater som har bombardert byen de siste seks dagene, forsøkte for første gang å ta direkte kontroll over en av de mest urolige bydelene.

Aktivister i Homs kunne fortelle at soldater gikk fra hus til hus og arresterte folk.

De antok at Assad-regimet forsøker å innta bydeler som opprørerne kontrollerer både i Homs og den urolige provinsen Idlib i nord. Dette må skje før 17. februar. Da åpner nemlig Assads Baath-parti sitt første store landsmøte siden 2005. Ved siden av hovedstaden Damaskus er Aleppo Syrias økonomiske sentrum. Her holder forretningsverdenen og velstående handelsfamilier til. Deres vedvarende støtte til president Assad har vært avgjørende for å holde hans regime i live. Inntil de dramatiske hendelsene i går har det vært bare sporadiske tegn til protester i byen.

Tre tidligere bombeaksjoner i Damaskus i desember og januar, der flere titalls mennesker ble drept, førte til lignende utveksling av beskyldninger. Ingen har påtatt seg ansvaret for noen av angrepene.

Vinduer blåst ut

Bygningsrester fylte gaten, og det så ut til at flere boligblokker hadde fått vinduene blåst ut. Men åstedet så ikke ut til å være avsperret, og lokale beboere streifet omkring. Bare noen få uniformerte politifolk var å se.

Det var ingen tegn til sårede, men man kunne se gravemaskiner og bulldosere som var i ferd med å fjerne mur og puss. Programlederen på TV sa at den første eksplosjonen skjedde nær en park, og at det var barn blant de døde.

Den andre bomben gikk av utenfor hovedkvarteret til en politistyrke i en annen del av byen. Ifølge opplysninger fra Helseministeriet ble 25 mennesker drept og 175 såret i de to eksplosjonene.

(AP og BBC)

Amnesty: Norge må presse Russland

Salil Shetty, generalsekretær for Amnesty International, ber utenriksminister Jonas Gahr Støre om å utnytte alle den innflytelse Norge måtte ha for å endre Russlands kurs overfor regimet i Syria.

Topplederen for den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen tok dette spesielt opp da han i går hadde et møte med Støre i UDs lokaler i Oslo. Shetty påpekte at Norge med sine gode forbindelser til Russland hadde en særlig forpliktelse i denne saken.

Utenriksminister Støre bekreftet på sin side at han aktet å ta Syria opp med russerne. På spørsmål fra Aftenposten om hvorvidt han virkelig trodde Norge hadde noen påvirkningskraft i et spørsmål av så stor betydning for Moskva, svarte Støre:

– Jeg vil si at jeg i den saken er realist. Men det vi kan slå fast, er at hvis vi ikke snakker med russerne, vil vi i hvert fall ikke ha noen innflytelse.

Våpenblokade

Shetty tok til orde for at det internasjonale samfunnet må samle seg og umiddelbart gjennomføre en våpenblokade av Syria. Så sent som for få dager siden fikk det sittende regimet nye våpenforsyninger sjøveien.

– Dette er fullstendig uakseptabelt, slo han fast. Han ville imidlertid ikke si noe om hvilket land våpnene kom fra. Amnesty-sjefen hadde ingen innvendinger mot at Norge ikke har hjemkalt den norske ambassadøren i Damaskus.

– Å holde ambassaden åpen, er en norsk beslutning. Vår holdning er at man må opprettholde engasjementet. Vi trenger mer press og mer internasjonalt engasjement for å stanse de overgrepene som nå skjer, sa han.

At flere innen opposisjonen på Stortinget har bedt UD vurdere å kalle ambassadøren hjem, kommenterte Støre slik:

– Det er riktig at opposisjonen har bedt oss om å se på dette. Jeg vil påpeke at hvis vi trekker tilbake den eneste lytteposten vi har i Syria, vil vi ikke ha noen måte å markere vår holdning på overfor det sittende regimet.